Leder

Aftenposten mener: Per Sandberg må rydde opp i ukulturen i oppdrettsnæringen

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Da fiskeriminister Per Sandberg besøkte NHO Nordland i februar, slo han enda en gang fast at det er mulig å femdoble verdiskapingen fra sjømatsektoren innen 2050. «Hvis vi tar de rette grepene,» som han sa.

Hvilke grep som er de rette, er imidlertid med ett litt uklart.

Vekslende regjeringer har snakket om bærekraftig vekst i lakseoppdrettsnæringen. Det er viktig for norsk sjømats omdømme ute i verden. Det krever imidlertid seriøs og uavhengig forskning på lakseoppdrettens effekter på ulike områder som helse, miljø, klima og fiskevelferd.

De siste månedene har Morgenbladet og Harvest sammen rettet søkelyset mot lakseoppdrettsnæringen. Det som trer frem fra skyggene er bekymringsfullt.

Ifølge reportasjene skal oppdretternes bransjeorganisasjon Sjømat Norge (tidligere FHL) ha ønsket å holde negative forskningsresultater hemmelige og bruke eventuelle positive resultater til PR. Forskere forteller at de er blitt nektet å publisere resultatene sine. «Lekkasjer» straffes med forfremmelser som ikke blir noe av, baktalelser eller vanskeligheter med å få forskningsmidler.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), som er underlagt Fiskeridepartementet, skal ha håndplukket forskere til å undersøke bestandssituasjonen for villaks. En av de håndplukkede er ikke engang forsker. Han kom til den svært bransjevennlige konklusjonen at lakselus og rømt oppdrettslaks påvirker villaksen i ubetydelig grad. Forskningsmidler fra FHF utlyses i liten grad. Statsråder og lakseforskere har selv hatt aksjer i næringen. Og så videre. Listen er lang, og forskningsetikken fremstår som fishy, for å bruke et svømmedyktig begrep.

«Måten fiskerinæringen håndterer forskning på, er skremmende lesning», skriver Helene Ingierd, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, og Ingris S. Torp, kommunikasjonsrådgiver i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Avsløringene fra Harvest og Morgenbladet er utvilsomt egnet til å svekke tilliten til norske myndigheter, norske forskningsmiljøer, norsk lakseindustri – og ikke minst til selve arvesølvet, norsk laks.

De fleste ønsker at bransjen skal lykkes i å vokse og skape arbeidsplasser og verdier til fellesskapets beste. Men skal bærekraftig vekst bli noe mer enn en hul frase i flaue festtaler, må forskningen være fri, uavhengig, transparent og etterrettelig. Uten det er det umulig å ta opplyste valg for å legge til rette for bærekraftig vekst.

Dermed blir det likevel klart hva «de rette grepene» Per Sandberg snakker om er: Å rydde opp i ukulturen.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Laks
  4. Morgenbladet
  5. Per Sandberg
  6. Lakselus
  7. Sjømat