Aftenposten mener: Begrepet «kvalitet» er ikke bra nok
Denne uken kom resultatene fra forskningsprosjektet «Blikk for barn – kvalitet i barnehagen for barn under 3 år». I prosjektet har forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus sammen med UiS, UiT og NTNU undersøkt hvordan de minste barna har det i barnehagen.
Kvaliteten i norske barnehager for barn under tre år er, skal man tro resultatene, i all hovedsak middels. Hele 78 prosent av barnehagene har middels kvalitet, viser undersøkelsen. 9 prosent har god kvalitet, og 13 prosent havner i det NRK omtaler som «det nedre området», som man må anta betyr dårlig kvalitet.
Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sier til NRK at «barnehagesektoren har vært preget av at man har bygget kapasitet. Kvaliteten har kommet litt i skyggen av det. Det er alvorlig, for barnehagene er en viktig forberedelse til å gå på skolen», sier Asheim, og legger til at kvaliteten i barnehagen skal være god.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i at man vil ha bedre kvalitet i en slik sektor. Man bruker det samme begrepet på andre områder også: «Kvalitet i eldreomsorgen» gir over 15.000 treff på Google.
«Kvalitet» er blitt et så populært begrep i den politiske debatten at det er i ferd med å tømmes for innhold. Asheim gir med sitt utsagn inntrykk av at ingen har vært opptatt av annet enn å få nok barnehageplasser, hvilket illustrerer problemet med å snakke om kvalitet som en entydig størrelse.
Rapporten har fortjenestefullt kommet frem til noen kriterier som etter deres mening gir gode barnehager: Barnehager med høy kvalitet kjennetegnes av flere ansatte per barn, lite gjennomtrekk blant personalet, små gruppestørrelser og flere ansatte med pedagogisk utdannelse, står det i rapporten. Det er konkrete størrelser som man kan diskutere. Det er en begrepsbruk som gir mening.
Fra år 2000 til 2017 har andelen 1- og 2-åringer med barnehageplass økt fra 37 til 82 prosent. Det er en enorm vekst på kort tid. Ikke minst er det bra for integreringen at mange barn går i barnehage, noe regjeringen ønsker å styrke ved å stille krav om fem års medlemskap i folketrygden for å kunne motta kontantstøtte.
Foreldreundersøkelsen fra 2016 viser at bare 2 prosent av foreldrene er misfornøyde med barnehagen. Flertallet er svært fornøyde. Istedenfor å snakke om «kvalitet» i barnehagene, bør man heller diskutere konkrete tiltak som kan heve utbyttet barn får av å være i barnehagen.
