Leder

Aftenposten mener: Fylkespolitikere tjener for mye

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Det er store regionale forskjeller på hvor mye en fylkespolitiker tjener. Solveig Ege Tengesdal (KrF), fylkesordfører i Rogaland (t.v.), er blant dem som tjener mest.

Det henger ikke på greip at en varaordfører i en fylkeskommune skal få høyere lønn enn en stortingsrepresentant.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norske politikere har jevnt over et fornuftig lønnsnivå. Lønnen skal ikke være så høy at den utgjør motivasjonen for å ta politiske verv, samtidig som den ikke skal være så lav at den er til hinder for at høytlønnsgrupper engasjerer seg. Ettersom det er politikerne selv som bestemmer sine godtgjørelser, er det alltid en fare for at vilkårene blir urimelig gode.

Et slikt tilfelle dukket opp rett før jul da Stortinget vedtok å utvide sin allerede lukrative etterlønnsordning til opptil 24 måneder. Etter at mediene satte søkelys på saken, innså samtlige partier det urimelige i vedtaket. Dette illustrerer at offentlighet kan ha en regulerende funksjon når det gjelder politikernes lønnsnivå, ikke minst i vurderingen av hva som oppfattes som rimelig.

  • Les hva Aftenposten skrev på lederplass den gang: Stortingets snuoperasjon kom i grevens tid

Virker lite opprørende

Hva som skjer når medieinteressen er mindre, er fylkespolitikerne et godt eksempel på. I en rapport fra Stortingets utredningsseksjon går det frem at gjennomsnittlig lønn pr. fylkestingsmedlem 360.000 kroner i året. Siden de færreste har noe forhold til fylkeskommunen, eller i det hele tatt vet hva fylkespolitikere gjør, vil et slikt tall neppe virke opprørende. Men fylkestinget består av i hovedsak deltidspolitikere som møtes fem-seks ganger i året for å styre et forvaltningsnivå som over tid har fått færre oppgaver.

Forskjellene mellom fylkene er store, ifølge rapporten. I flere fylker ligger gjennomsnittlig lønnsutgift på rundt en halv million, mens representantene i Aust-Agder tjener langt under halvparten. I Rogaland svarer fylkesordføreren at «man må sammenligne med tilsvarende lederstillinger i samfunnet ellers» når hun blir konfrontert med sitt høye lønnsnivå. Men selv hvis man tolker henne velvillig og utelukkende ser på politiske lederstillinger, vil fylkespolitikere i Rogaland komme godt ut sammenlignet med andre med større ansvarsområde. Også begrunnelsen fra Nordland om at fylkets omfangsrike geografi tilsier et høyt lønnsnivå, faller på sin egen urimelighet. Finnmark er et større fylke, men har et av de laveste lønnsnivåene.

Vilkårlig lønnsfastsettelse

I det hele tatt synes lønnsfastsettelsen til fylkespolitikere ganske vilkårlig, noe som også understrekes av at hver fylkeskommune har sitt eget regelverk. De best betalte fylkesordførerne tjener like mye som statsråder, og flere fylkesvaraordførere tjener mer enn stortingsrepresentanter. Kommunalkomiteens leder Helge André Njåstad (Frp) har helt rett i at «dette ikke står i stil til de oppgavene fylkeskommunene har og den posisjonen fylkestinget har».

Regionreformen bør føre ikke bare til færre politikere, men også til lavere politikerlønninger på dette forvaltningsnivået.

Les mer om

  1. Lønn
  2. Regionreform
  3. Fylkestinget