Den som venter på noe dårlig, bør vente forgjeves

Tiden går. Domstolsreformen består.

Reversering var en vinnersak i valgkampen for Senterpartiet.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum fløy høyt på løfter om å oppløse Viken og Kristiansand. Gjenåpne stengte lensmannskontorer. Og reversere domstolsreformen.

Å gjennomføre dette i praksis er derimot langt verre.

Regjeringen har viklet seg inn i kostnadskrangler i Viken og harme fra kommunestyret i Kristiansand. Fra politiet møter regjeringen kritikk for detaljstyring ved å pålegge små lensmannskontorer å holde åpent noen timer i uken. Og forståelsen i domstolssystemet for å bruke tid og penger på å reversere domstolsreformen, er mildt sagt laber.

Domstolsreformen innebar at rettsstedene besto, men ble organisatorisk samlet i større enheter. Altså færre sorenskrivere, større fagmiljøer og bedre muligheter til å fordele saker på ulike rettssteder.

Det ga mer effektiv saksbehandling og bedre utnyttelse av ressursene.

«Ingen ser noen negative effekter», skrev Domstoladministrasjonen i et høringssvar til regjeringen om domstolsreformen. Oppsummeringen var basert på en spørreundersøkelse til tingrettene og jordskifterettene.

Og likevel kjører regjeringen på. Eller rettere sagt: Ingenting skjer.

Det er straks elleve måneder siden regjeringen avsluttet høringsrunden, uten at regjeringen har tatt saken videre.

Den nye strukturen har nå virket i snart to år. Tidligere har Mehl signalisert at det er viktig at reverseringen skjer tidlig i perioden slik at ikke dagens struktur får «sette seg». Men det er altså akkurat det som har skjedd. I årets statsbudsjett er det heller ingen midler til reversering. Ifølge Domstoladministrasjonen blir prisen over 100 millioner kroner.

Domstolsreformen var en viktig og nødvendig endring, som attpåtil ble betydelig utvannet av distriktspolitiske hensyn. Å skulle reversere den i strid med de klare faglige anbefalingene er uforsvarlig. Og det er ikke sikkert det er mulig en gang. SV har gitt uttrykk for at partiet kan komme til å motsette seg regjeringens endringer. Dermed kan regjeringen mangle støtte på Stortinget og hele saken løses opp i luft.

Det er ingen skam å snu. Ikke engang om reversering.