Leder

Aftenposten mener: Bare EU kan sørge for fornuftig regulering av Google og Facebook

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
EUs kokurransekommisær Margrethe Vestager holder pressekonferanse 27. juni i år i forbindelse med gigantboten til Google.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Giganter som Facebook og Google kontrollerer det som i realiteten er globale monopol, der selskapene har kontroll over 95 prosent i enkelte markeder. Det gir stor makt: De kan definere hele markeder og kvele konkurransen. De kan skvise kundene når det gjelder hvilke tjenester som blir tilbudt og til hvilke vilkår. Og de kan presse prisen på for eksempel annonsering opp.

Dette er en av de største utfordringene vi står overfor i en stadig mer digitalisert verden. Noen få aktører har full kontroll over våre digitale liv. Da kan den som har best oversikt over den enorme mengden med data, misbruke makten. Og muligheten til å håve inn penger er enestående.

USA kommer ikke til å stramme inn

Så langt har amerikanerne valgt å ikke regulere disse selskapene tøffere, men Google har tidligere vært i de amerikanske konkurransemyndighetenes søkelys. Da endret selskapet praksis, og myndighetene stanset granskningen.

  • Les mer: Full ordkrig mellom USA og EU om Apple-skatt

En proteksjonistisk og nasjonalistisk president Donald Trump kommer ikke til å foreta seg noe på dette området, så heller ikke her vil utviklingen i USA gå i riktig retning. Vi som er bekymret for konkurransen skal derfor være glade for at EU går tøffere til verks. Forbrukerne i Europa har allerede fått stor glede av EU-kommisjonens innsats for å få ned prisene på europeiske teletjenester, såkalt roaming.

Gigantbot til Google

EUs konkurransekommissær, danske Margrethe Vestager startet i jobben i slutten av 2014, og har allerede etterforsket Apple, Google, Gazprom, Starbucks, McDonalds, Amazon og Facebook. 27. juni i år ga hun Google en kjempebot på 2,42 milliarder euro (over 23 milliarder kroner). Boten kom etter en syv år lang granskning.

Dette er ifølge EU en straff for at Google har gitt konkurransefortrinn til sin egen shoppingtjeneste Google Shopping, slik at bedriftene som hadde betalt mest penger til Google kom høyest opp i googlesøket.

Det kommer mer

Google kan vente seg flere reaksjoner fra EUs konkurransemyndigheter.

En av de virkelig store klagene som kommisjonen nå er i ferd med å ta stilling til og som Dagens Næringsliv omtalte 24.07 handler om smarttelefonene våre. Googles operativsystem Android sammen med Apples iOS er så godt som enerådende. EU er kritiske til at Google tvinger telefonprodusentene til å forhåndsinstallere Googles egen appbutikk og nettleser. Det kan bli en enda større sak enn saken om Google Shopping.

Utfordringen er at reguleringen hele tiden henger etter teknologien. Og det grunnleggende og skremmende problemet er at ett eller to selskaper i verden sitter på «all» informasjon om oss «alle».