Leder

Aftenposten mener: Med IKT-studieplasser skal landet bygges

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

«I statsbudsjettet for 2020 kom det 70 nye studieplasser til teknologi og grønt skifte – ingen spesifikt til IKT eller IKT-sikkerhet.»

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) la ikke skjul på sin misnøye med regjeringens manglende satsing på IKT-studieplasser da de var invitert til Nyhetsmorgen i NRK mandag.

Misnøyen er forståelig. Det er lite omstridt at Norge har et stort behov for IKT-kompetanse. Tall fra SSB viser at det er vanskelig å fylle ledige stillinger som IKT-spesialister, Nav-tall viser at ledigheten er lav innen dette fagområdet, og utdanningsinstitusjonene forteller at studenter blir tilbudt jobb lenge før de er ferdig utdannet.

Behovet for IKT-kompetanse vil dessuten øke. Eksisterende virksomheter innen både privat og offentlig sektor skal digitaliseres. Nye verdier og arbeidsplasser skal utvikles. Og ikke minst skal landet sikres mot det både E-tjenesten og PST i sine årlige trusselvurderinger beskriver som den største trusselen mot rikets sikkerhet, nemlig fremmed, digital etterretning, påvirkningsoperasjoner og sabotasje.

Denne sikringen vil kreve flere doktorgrader med mulighet for sikkerhetsklarering. Siden 2013 er det tatt 235 doktorgrader innen IT i Norge. Bare 87 av dem er tatt av norske statsborgere. Det ville vært fint med en høyere andel, men det forutsetter en større base å rekruttere fra.

Norge trenger flere IKT-studenter på bachelor- og masternivå.

Det er ikke interessen det står på. Ved Samordna opptak i år var det 2257 IKT-studieplasser tilgjengelig. 15.845 hadde søkt, 6270 av dem med IKT som førstevalg. Mindre enn halvparten av de kvalifiserte søkerne som hadde IKT som førstevalg, fikk tilbud om plass.

Antallet studieplasser må opp. Det vil si, opp enda mer, i rettferdighetens navn. For her er det blitt gjennomført et realt løft allerede.

Siden 2015 har satsingen på IKT-relaterte studieplasser medført et økt årlig opptak på i underkant av 1600 studenter som i snitt gjennomfører fire års utdanning. Det betyr at rundt 6000 studenter er underveis i studieløpet når det er ferdig rullet ut.

Spørsmålet er om det er nok. Det er næringslivet som må fôre politikerne med informasjon om behovet for kompetanse. I dag mener IKT-Norge, Abelia og NITO alle at det er behov for langt flere IKT-studieplasser enn det myndighetene har lagt opp til så langt.

Har de rett i det, kan det bety at det må løftes igjen, selv om det første løftet var tungt.

Les hele saken med abonnement