Leder

Aftenposten mener: Angela Merkel må ta frykten på alvor

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

De tyske erfaringene med diktatur og politistat kan ikke legge premissene for lovverket på overvåkingsfeltet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Foto: FABRIZIO BENSCH / X90145

I Berlin ble opptakten til årets julefeiring den verst tenkelige da en trailer braste inn i et julemarked mandag kveld. 12 personer ble drept og 48 skadet i det som etter alle solemerker var en overlagt terrorhandling.

Etterforskningen vil vise om det var en ren polititabbe som gjorde at den terrormistenkte Anis Amri slapp unna i første omgang. Likefullt raser nå debatten om hvordan det kunne ha seg at han gikk fritt rundt i tiden før aksjonen. Han kom til landet i fjor sommer og ble av politiet vurdert som en sikkerhetsrisiko fordi han benyttet seg av flere identiter. Han har vært overvåket i flere perioder og også sittet i varetekt.

Amri skal også ha hatt kontakt med medlemmer av en mistenkt terrorcelle bestående av ekstreme islamister.

Les også

Angrepet i Berlin følger IS' nye terroroppskrift til punkt og prikke. Bilen er gruppens nye foretrukne våpen.

Følsom, tysk debatt

Det vil kreve et enormt apparat for effektivt å overvåke de over 500 antatt farlige ekstremistene som oppholder seg i Tyskland. Men dette er ikke bare et kapasitetsspørsmål.

Overvåking gir vanskelige avveininger mellom hensynet til å bekjempe kriminalitet på den ene siden og hensynet til personvern og rettssikkerhet på den andre. Denne diskusjonen går over hele Europa, også i Norge.

Men i Tyskland er den spesielt følsom på grunn av nære historiske erfaringer med politistat og diktatur, først under Adolf Hitler, dernest med DDR-regimet.

Må utnyttes best mulig

Skjulte tvangsmidler som politiet får fullmakt til å bruke, må være målrettede, forsvarlige og forholdsmessige. Disse prinsippene må også gjelde i kampen mot den særskilt ondsinnede formen for kriminalitet som terrorisme er.

Men innenfor disse rammene må politiets ressurser utnyttes best mulig. Samordningen mellom de tyske delstatene er for dårlig. Og knapt i noe annet land er etterretningtsjeneste og politi pålagt å arbeide så strengt isolert fra hverandre som i Tyskland.

Dette lovverket forklares nettopp med landets smertefulle historiske ballast. Over 25 år etter at DDR-regimet falt, bør ikke lenger denne arven få legge premisser for dagens lovgivning på overvåkingsfeltet.

Frykten må tas på alvor

I fjor kom det nesten en million asylsøkere til Tyskland. Anis Amri var en av dem.

Et ørlite mindretall er potensielle terrorister. Men Berlin-terroren har høyst forståelig utløst en stemning av usikkerhet og frykt. Hvis ikke forbundskansler Angela Merkel klarer å overbevise befolkningen om at hun tar denne frykten på største alvor, vil høyrepopulistiske og nasjonalistiske krefter få skremmende lett spill i tiden frem mot valget i september.

Også av denne grunn må politiets arbeid forbedres - på rettsstatens grunn.

Les også

  1. Mistenkt for Berlin-angrepet stoppet: Ropte og skjøt mot politiet før han selv ble drept

Les mer om

  1. Terrorisme
  2. Overvåking
  3. Tyskland