Leder

Aftenposten mener: Det handler ikke bare om ulv

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Ulvedebatten fornekter seg ikke. Felling av ulv blir til et skjebnedrama om distriktenes livskraft og folkestyrets kår.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Mange er skuffet over at det ikke blir ulvejakt i Hedmark i januar. Bildet er fra en aksjon for felling av ulv i Tynset for noen år siden.

Opptakten til julefeiringen ble alt annen enn fredelig for klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Beslutningen om å avblåse den planlagte ulvejakten i Hedmark vekker ramaskrik.

Helgesen opphevet de statlige rovviltnemndenes vedtak om å felle 32 ulver i og like utenfor ulvesonen i Hedmark. Han støtter seg til Justisdepartementets lovavdeling som mener det ikke finnes hjemmel for å felle disse ulvene fordi skadepotensialet er for lite.

Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen gir sin partifelle totalslakt og mener beslutningen er et politisk selvskudd av de sjeldne. Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum mener Hedmark omformes til et ulvereservat, der mennesket nærmest blir en truet art.

Les også

Helgesen sier nei til ulvejakt

Et skjebnedrama

Norsk ulvedebatt fornekter seg ikke. Felling av ulv gjøres til et skjebnedrama om distriktenes livskraft og folkestyrets kår. Med all respekt for Slagsvold-Vedums bekymring: Fortsatt liv avhenger ikke av ulvens død. Heller ikke i hedmarksbygdene.

Rovdyrpolitikken virker sterkt splittende innad i flere partier. Standpunktene avhenger som oftest mer av bosted og næringslojalitet enn partitilhørighet. Dette har ulike regjeringer fått merke i det møysommelige og ofte mislykkede arbeidet med å samle seg bak felles standpunkter.

Fornuftig forlik

I mangel av en felles holdning overlot Stoltenberg-regjeringen i 2011 til Stortinget å utarbeide retningslinjer for rovdyrpolitikken. Alle partier stilte seg bak det stortingsgruppene kom frem til.

Disse retningslinjene skulle sørge for å opprettholde at minimum av levedyktige bestander av de store rovdyrene. Forliket var fornuftig og brakte et visst håp om roligere gemytter i ulvedebatten.

Men den gang ei. Helgesens beslutning har igjen utløst ulvens voldsomme sprengkraft i norsk debatt. For eller mot ulv blir dessverre oppfattet som en symbolsk markør for standpunkter i saker som berører motsetningene mellom by og land i sin alminnelighet.

Opprydning må til

Både naturmangfoldsloven og Bern-konvensjonen om biologisk mangfold som Norge har sluttet seg til, setter rammer for rovdyrforvaltningen. Dette er det ingen stor strid om.

Det springende punkt er hvordan dette lovverkets krav om skadepotensial slår inn i forhold til fellingstillatelser som gis ut fra Stortingets bestandsmål. Usikkerhet om dette er noe av grunnen til all støyen om Helgesens beslutning. Her kreves en opprydning.

Det må være rom for rovdyr i Norge. En nøktern debatt om omfanget krever at politikere og interessegruppers holdning til ulv, ikke oppfattes som ensbetydende med et ønske om at distriktene skal leve eller dø.

Les mer om

  1. Ulv
  2. Vidar Helgesen
  3. Stortinget