Leder

Aftenposten mener: Rettssak bekrefter mørk utvikling i Kina

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Sivilkledd politi i Tianjin fører bort en person som prøver å komme inn i rettssalen der saken mot Wang Quanzhang nå har startet. Foto: Mark Schiefelbein, AP/NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Kina finnes intet demokrati, ingen ytringsfrihet, ingen rettssikkerhet. Utviklingen går dessuten i feil retning.

Annen juledag startet rettssaken mot menneskerettighetsadvokaten Wang Quanzhang. Han er en av flere hundre advokater og aktivister som ble arrestert og til dels internert i 2015 med løse anklager blant annet om «undergraving av statens makt».

De fikk ikke nyte godt av rettighetene man har som anklaget i rettsstater. Noen ble løslatt med advarsler, noen er ute mot kausjon, noen har lest opp «tilståelser» på TV, noen har fått fengselsstraffer.

Hovedbudskapet var klart: Ingen bør prøve seg på noen form for opposisjon mot makthaverne i Beijing.

Wang Quanzhang er en av de mest kjente advokatene. Han har forsvart menneskerettighetsaktivister og tilhengere av den religiøse bevegelsen Falun Gong. Han har også engasjert seg generelt for folks rettigheter i landet, delvis i samarbeid med en svensk aktivist.

Det er ingen grunn til å tro at han heller får noen rettferdig behandling i rettssalen i Tianjin, nord i Kina, der både hans kone og andre ble nektet adgang til tilhørerbenkene da saken startet.

Les også

Hun ble sperret inne og utsatt for elektrosjokk. Målet er å gjøre dem til «vanlige folk», hevder kineserne.

Ikke tilfeldig timing

Amnesty Internationals Doriane Lau sier dessuten til AFP at tidfestingen av rettssaken ikke er tilfeldig: «Det meste av verden har juleferie og vil ikke være i stand til å reagere.»

Slik timing er ikke noe nytt. Liu Xiaobo ble dømt til 11 års fengsel for «undergraving av statsmakten» 1. juledag 2009. Ved den anledningen lyktes kineserne likevel ikke med å unngå verdens oppmerksomhet fordi han fikk Nobels fredspris året etter.

Rettssaken på tampen av 2018 bekrefter et dystert år for demokrati og menneskerettigheter i verdens mest folkerike land. Tallet på samvittighetsfanger forblir høyt.

Bruken av store indoktrineringsleirer for Kinas uigurer, en hovedsakelig muslimsk minoritet, er annen stor skamplett.

Les også

Hundretusener er plassert i kinesiske interneringsleirer. Nå settes de også i tvangsarbeid.

Eneveldig Xi Jinping

I mars samlet president Xi Jinping i praksis all makt i sine hender. Den ikke folkevalgte nasjonalforsamlingen godkjente i mars en grunnlovsendring som åpner for at Xi kan sitte ved makten til han dør. Tidsbegrensningen for det høyeste embetet ble nemlig avskaffet. Xi har også omgjort det kollektive lederskapet til et der han selv i praksis sitter med all makt.

Samtidig øker Kinas økonomiske og politiske makt over hele verden, parallelt med USAs tilbaketrekning og EUs vedvarende kraftløshet. Dette gjør det lettere for regimet å fortsette og forsterke undertrykkelsen av eget folk samtidig som faren for eksport av det kinesiske systemet øker.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Kina
  3. Demokrati
  4. Menneskerettigheter
  5. uigurer
  6. Liu Xiaobo
  7. Xi Jinping