Aftenposten mener: Et kongepar som går inn i sin tid
Søndag er det 25 år siden kong Olav døde. Landets nye statsoverhode het kong Harald. Sonja ble landets første dronning siden dronning Mauds død i 1938.
Jubileet feires gjennom hele dagen, blant annet med skilek og andre vinteraktiviteter på Slottsplassen og underholdning på Universitetsplassen. Fakkelen til Ungdoms-OL på Lillehammer skal føres fra Slottet og ned til universitetet i sentrum.
Et gjensidig ønske om nærhet
Slik markeres kongehusets sterke tilknytning til idrettsbevegelsen, fremfor alt med vinteridretten. Men enda tydeligere blir nærheten mellom kongehus og folk løftet frem. Utendørsarrangementene i Oslo sentrum er Regjeringens jubileumsgave til kongeparet. Det viser at ønsket om nærhet og kontakt er gjensidig.
En kongefamilie som bivåner og selv deltar i barns vinterlek en kald januardag — dette er ikke noe dårlig bilde på monarkiets stilling i Norge i dag.
- Sjelden har det vært viktigere med et monarki som gir nasjonen et ansikt – en begripelig, menneskelig identitet, skriver forfatter Tor Bomann-Larsen. Les kronikken her.
Monarkiet står og faller ved dets personer
Monarkiet står og faller ved dets personer. Det er umulig å skille mellom et regentskap og den personen som utøver det. De valg kongen gjør, hvordan han møter folk hjemme og på reiser, de saker og spørsmål han velger å engasjere seg i, alt dette definerer kongerollens innhold.
Kongen er kongefamiliens viktigste person. Men i nasjonens bredere bilde av hva monarkiet egentlig har utviklet seg til å bli, kan det knapt overvurderes at han gjennom disse 25 årene har hatt dronning Sonja ved sin side.
Har fylt funksjonen som samlingsmerke
Kongeparet møtes i dag med varme hilsener fra et samlet folk. Det er knapt noen, overbeviste eller mer situasjonsbestemte monarkister, så vel som republikanere, som mener de ikke har fylt funksjonen som nasjonalt samlingsmerke.
I ni år måtte daværende kronprins Harald vente på å få gifte seg med kvinnen han elsket. Kong Olav trodde han hadde tiden på sin side i sin motstand mot ekteskapet med Sonja Haraldsen, kronprinsen mente derimot at tiden arbeidet for ham og Sonja. Det var sønnen som fikk rett.
Dette sa kongen i sin nyttårstale:
Kongen ber Norge lære av Pippi
Ikke skille mellom konge og far
Erfaringene fra den vonde ventetiden kom godt med da kongeparet traff gode, men delvis omstridte beslutninger om å gi kronprins Haakon full støtte da han ble kjæreste med en alenemor og nyskapningen kongelig samboerskap var på manges lepper.
Kong Harald gjorde det klart at i en slik situasjon kunne han ikke skille mellom rollene som konge og far. Kjernen i denne erklæringen er en menneskelighet som gir mye av forklaringen på hvorfor kongen har maktet å komme så nær sitt folk.
Kongen er seg meget bevisst hvilke begrensninger som ligger i monarkens rolle i et parlamentarisk demokrati. Å finne de riktige balansepunktene blir stadig vanskeligere i en tid der ingen rolle i seg selv gir garanti for respekt, og der mediene blir stadig mer granskende.
Hver generasjon av kongelige må redefinere sin rolle. Det gjelder også han som i dag bærer monarkiets fremtid, kronprins Haakon, som har vist at han ikke er fornøyd med bare klippe snorer.
Men ved noen anledninger har hans rolleforståelse vært diskutabel. Det samme gjelder enkelte, konkrete avgjørelser.
Et forbilde for han som kommer etter
Dagens kronprins skal en gang bli konge for nye generasjoner. I jakten på mening, på en funksjon, finnes imidlertid noen klare grenser som enhver kongelig må ha et klart blikk for dersom monarkiet skal kunne bevare sin livskraft.
Kronprins Haakon må finne sin vei, men til tross for at de tilhører to forskjellige generasjoner: Gjennom sin 25 år lange kongsgjerning er kong Harald blitt et forbilde for ham som kommer etter.
- Hvis du vil vite hva som skjer i forbindelse med jubileet søndag, så finner du det her
Les også:
