Aftenposten mener: På tide med nytt regelverk for genteknologi
Ikke uventet utløste det en het debatt da Bioteknologirådet denne uken tok til orde for en oppmykning av det svært strenge regelverket rundt genmodifisering. Forslaget går ut på å innføre meldeplikt for endringer som kan oppstå naturlig og forenklede krav til konsekvensutredning for endringer innen samme art. Genetiske endringer som krysser artsbarrierer, skal være underlagt det samme regelverket som tidligere.
Tradisjonelt har debatten om genmodifisering vært ført av to ulike parter. På den ene siden vitenskapen, som jo har utforsket genteknologiens potensial og ser muligheten for å bruke denne teknologien til å løse verdensproblemer innen for eksempel medisin og matproduksjon. På den andre siden organisasjoner og en forbløffende stor andel av befolkningen, som er bekymret for uønskede effekter for miljø og helse, for kynisk patentering av nye matplanter eller – tilsynelatende svært utbredt – for det litt mer ulne «å tukle med skaperverket».
Mange innvendinger mot gentekologi virker lite gjennomtenkte. De fleste matplanter som dyrkes i Norge er allerede foredlet og inneholder gener som ikke finnes i deres ville slektninger. Et illustrerende eksempel på genmodifiseringens mange sider – og en hodepine for de ivrigste GMO-motstanderne – er rewilding-prosjektet ved Universitet i København, som gir kulturplanter tilbake egenskaper de forlengst har mistet, som naturlig motstand mot insekter eller tørke.
Andre bekymringer rundt ny genteknologi er imidlertid legitime, og det hersker ingen uenighet om at regelverket rundt gentekologi må være solid og kunne følges opp med sanksjoner. Samtidig er det viktig at regelverket ikke står i veien for innovasjon på viktige områder. Det er grunnen til at dette utspillet fra Bioteknologirådet kommer akkurat nå.
Den teknologiske utviklingen raser av gårde, og bioteknologi er et av områdene der utviklingen går aller raskest. I dag er det mulig å redigere gener uten å sette inn gener fra andre arter. Det kan for eksempel gjøre det mulig på en skånsom måte å utvikle mer motstandsdyktige planter og dermed redusere behovet for sprøyting, å forebygge og behandle kreft, å redde liv ved å endre matvarenes egenskaper. Og så videre.
- En av de mest lovende gentekologiene forklart på to minutter:
Ingen ønsker seg et frislipp i bioteknologien. Men det gamle regelverket er 24 år gammelt. Det er på høy tid med en oppdatering som gjør det mulig å realisere de åpenbare gevinstene samtidig som hensynet til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk ivaretas.
