Leder

Aftenposten mener: Debatten om returnerende IS-krigere må være faktabasert

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
IS har mistet sine siste områder i Syria. Bildet viser flyktninger under en transport gjennom ørkenen i Deir ez-Zor tidlig i januar. Mange av dem har vært tilknyttet IS.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den islamske statens (IS) selverklærte kalifat er nå så godt som eliminert. Samtidig diskuteres det hva som bør skje med alle som reiste fra Vesten for å kjempe i Syria og Irak. USAs president Donald Trump truer med at 800 fremmedkrigere vil slippes fri dersom europeiske land ikke henter dem.

I flere land har politikere gått hardt ut mot å ta imot dem som vil returnere. «Jeg vil ikke ha en eneste av dem hjem», har Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen uttalt.

Det er lett å kjenne seg igjen i statsrådens sinne. IS-regimet var tuftet på en brutalitet som overgår det meste verden har sett i vår tid. Folkemord på jesidier, utstrakt slavedrift, bestialske henrettelser og en bølge av terrorangrep både i Europa og i Midtøsten er noen eksempler.

Vestlige politikere må likevel tenke over hvordan de ordlegger seg. I verste fall bidrar de til å villede velgerne og fyre opp under politikerforakt. De færreste land har lover som gjør det mulig å gjøre egne borgere statsløse, blant annet fordi det utfordrer Folkeretten. Fremmedkrigere som dukker opp på grensen, kan derfor vanskelig nektes innreise. Dette har den norske regjeringen vært forbilledlig klar på.

«Alle norske borgere har rett til å reise tilbake til Norge, men de må regne med å bli straffeforfulgt», uttaler justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til Vårt Land.

IS-regimet var tuftet på en brutalitet som overgår det meste verden har sett i vår tid.

IS-medlemmer som vender hjem, risikerer opptil 10 års fengsel for «terrorforbund». Av dem som har returnert til Norge, er ti personer allerede blitt dømt i rettssystemet.

Hvorvidt norske myndigheter aktivt bør hente folk tilbake, er et annet spørsmål. Som Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har påpekt, vil det å reintegrere dem bli kostbart og tidkrevende. Sikkerhetsrisikoen må heller ikke undervurderes. Dette er mennesker som bevisst har brutt med Norge for å kjempe for en terrororganisasjon som forakter alle verdiene det norske samfunnet er bygget på.

Men IS-barna kompliserer bildet. Minst 40 norske barn har trolig vokst opp i IS-kontrollerte områder. Venstres Abid Raja har tatt til orde for at de bør hentes i ung alder for å unngå at de blir værende for lenge i IS’ klør. Samtidig er det betydelige praktiske utfordringer med en slik returoperasjon, blant annet knyttet til sikkerhetssituasjonen i Syria.

Å hente hjem IS-krigere bør ikke være en prioritert oppgave for norske myndigheter, men det stiller seg litt annerledes når barn er inne i bildet. Det kan ikke utelukkes at det å organisere returer kan bli aktuelt i fremtiden.

Les mer om

  1. Fremmedkrigere
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Sikkerhetspolitikk
  4. Islam
  5. Terror
  6. Innvandring
  7. Leder