Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook
Det er aldri for tidlig å angre.
Det tok tid før Facebooks gründer og toppsjef Mark Zuckerberg tok bladet fra munnen i kjølvannet av varslersaken der det ble klart at data om 50 millioner amerikanske Facebook-brukere var kommet på avveie og muligens misbrukt i Donald Trumps valgkamp. Men omsider skjedde det. Han lovet bot og bedring. De siste dagenes utvikling viser at han mente alvor.
Dette er noen av endringene Facebook har gjort etter Cambridge Analytica-skandalen
Det norske Datatilsynet har vært blant de ivrigste til å advare mot Facebooks datahøsting. Nå roser de Facebook for å droppe samarbeidet med eksterne selskaper som bruker informasjon om brukerne til å lage målrettede annonser, for å tilby nye personverninnstillinger, gjøre det tydeligere for brukerne at de eier sine egne data, og ikke minst for å gi brukerne nye verktøy for å få innsyn i og slette informasjon som er lagret om dem.
Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. At Zuckerberg selv gjør seg tilgjengelig for mediene kan også tolkes som et tegn på en gryende åpenhet i selskapet. Hittil har han vært en slags high-tech Jesus: en alle har hørt om, men få har sett.
Alt dette er bra. Spørsmålet er hvordan det kunne bli så skittent og rotete før Zuckerberg bestemte seg for å ta en ryddesjau.
I september gjennomførte det internasjonale revisjons- og rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) en undersøkelse blant amerikanske forbrukere om deres holdninger til cybersikkerhet. Halvparten mente at det er sannsynlig at sosiale medier-kontoene deres vil bli hacket i løpet av det neste året (tallet ville kanskje vært høyere nå). Tre av fire mente at bedrifter ikke sikrer dataene deres godt nok. Og hele 82 prosent mente at myndighetene må regulere bedrifters bruk av data om brukerne.
Holdningene kunne kanskje vært noe annerledes blant norske forbrukere, men de indikerer at Facebooks gigantiske, internasjonale brukerbase ikke har vært blind for risikoen. Misnøyen har ligget der, men det måtte en skandale til for å tvinge frem endringer. At Google, Amazon og andre kolosser har sluppet unna, kan enten skyldes at de har vært flinkere til å beskytte brukerdataene eller flinkere til å unngå å bli knepet.
Uansett kommer Facebook-skandalen som et perfekt timet PR-stunt for EUs kommende personvernforordning GDPR, som innføres i mai. Den påvirker alle selskaper som samler brukerdata, også Aftenpostens eierselskap, Schibsted. Med den i hånden kunne EU gitt Facebook en bot på inntil fire prosent av Facebooks samlede omsetning i 2017. 12 milliarder kroner er en god motivasjon for å bli bedre.
For Zuckerberg kan lærdommen oppsummeres i én setning: Det er aldri for tidlig å angre, men det er heller aldri for sent å bli god.
*Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her!
