Leder

Aftenposten mener: Giftgassangrep må granskes umiddelbart

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
En barn får medisinsk hjelp etter det som skal ha vært et giftgassangrep.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Pustebesvær, små pupiller, fråde rundt munnen og svært høy puls. Bildene av ofrene fra det antatte kjemiske angrepet i Syria tirsdag, treffer som en knyttneve i magen.

Syria-krigen er inne i sitt syvende år og sprenger stadig grensene for menneskelig lidelse.

Ubesvarte spørsmål

Fremdeles er mye uklart rundt hendelsen i den opprørskontrollerte småbyen Khan Sheikhun i provinsen Idlib nordvest i landet.

Det som er sikkert, er at noen mennesker er blitt utsatt for giftgass.

  • NYHETSSAK: Flere titalls sivile drept i giftgassangrep – mange barn blant ofrene

Hvor mange som er rammet, hva de er rammet av, og ikke minst, hvem som har skylden, er fremdeles usikkert.

Ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) ble 72 mennesker drept, deriblant 20 barn. Dette er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

I skyldspørsmålet pekes det på to hovedforklaringer.

Storbritannias utenriksminister Boris Johnson gikk tirsdag langt i å gi den syriske presidenten Bashar al-Assad skylden for angrepet. USAs utenriksminister, Rex Tillerson var også kritisk til presidenten og sa «det er slik Bashar al-Assad opererer: Med brutal, utrettelig barbari».

Russland, Assads allierte, vedgår at det var syriske fly som bombet byen. Deres versjon er imidlertid at bomber fra fly traff en opprørskontrollert bygning. Bombingen skal ha utløst giftige stoffer som lå lagret i bygningen.

Stilles til ansvar

Selv om det kommer forferdelige bilder og beretninger fra Syria nesten daglig, har verdenssamfunnet ingenting å tjene på å bli avstumpet og distansert. Det er avgjørende at det blir gjennomført en full gransking av hendelsen umiddelbart. Målet må være at skyldspørsmålet avgjøres og at de skyldige stilles til ansvar.

Sist verdenssamfunnet så slike bilder fra Syria, var i 2013. Giftgassangrepet mot Ghouta i august det året ble starten på en storpolitisk diskusjon om internasjonal militær inngripen i borgerkrigen.

Kort tid etter angrepet ble også den første resolusjonen for fjerning av landets kjemiske våpen vedtatt i Sikkerhetsrådet.

Enorme behov

Det gjenstår å se om tirsdagens hendelse vil få like store konsekvenser. Det er nå så mange land og interesser involvert i Syria-krigen at det skal mye til at én hendelse kan snu spillet. Det er ikke umulig, men forløpig vet man lite, og det er nødvendig med en gransking som kan gi troverdige svar.

Hendelsen bør like fullt være en vekker for beslutningstagere som deltar på Syria-konferansen i Brussel denne uken.

Donasjonene holder ikke tritt med behovene, er FNs konklusjon så langt. Er det noe tirsdagens angrep viser med all tydelighet, så er det at behovet for hjelp til Syria og nærområdene fremdeles er enormt.

Les mer om

  1. Bashar al-Assad
  2. Syria
  3. Russland
  4. Krig