Forhastet feiring av viktig arbeid

DET HAR VÆRT et drastisk fall i antall pasienter som dør på grunn av feilbehandling, meldte flere medier i går.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

NRK kalte reduksjonen for helseminister Jonas Gahr Støres «gladtall».

For i 2009 døde 4700 mennesker på norske sykehus og sykehjem av pasientskader. I fjor var antallet redusert til 2900 — ifølge nye tall fra Kunnskapssenteret.

Helseministeren omtalte tallene på Pasientsikkerhetskonferansen i Trondheim i går som en «kraftig reduksjon». «Veldig inspirerende», mente Støre.

SÅ STORE ORD gjør det nødvendig å minne om at den nasjonale reduksjonen i antall dødsfall er basert på et svært lite antall faktiske tilfeller. De stikkprøvene fra pasientjournaler som Støres gladtall bygger på, viser at det i 2010 døde 33 pasienter som følge av feil i det utvalget av journaler som da ble gjort. I fjor var det 23 dødsfall. Det gir en faktisk reduksjon på ti dødsfall i de undersøkte journalene. Det nasjonale fallet på 1800 dødsfall er beregnet ut fra disse stikkprøvene.

Det er ikke uten grunn at Kunnskapssenteret selv advarer mot å tolke tallene som et klart bevis for et dramatisk fall i antall alvorlige feilbehandlinger. For de faktiske stikkprøvene er få og de bygger på skjønn.

NÅR DET GJELDER samtlige pasientskader, ikke bare de som fører til dødsfall, er det statistiske materialet langt mer solid. På det området er utviklingen fra 2010 til i fjor flat. Like mange ble skadet av feilbehandling i fjor som året før.

Likevel er det ingen tvil om at tiltak for bedre pasientsikkerhet nytter. Det tar bare tid. Det er den entydige konklusjonen fra USA, Skottland, Wales og Danmark hvor myndighetene har arbeidet systematisk med pasientsikkerhet. Pasientsikkerhetskampanjen som ble lansert i fjor, er i ferd med å gi tryggere kirurgi gjennom færre sårinfeksjoner etter operasjon, bedre bruk av legemidler, en mer profesjonell behandling av hjerneslag og mer til.

DETTE ARBEIDET ER svært viktig. Det redder og forbedrer liv. Det sikrer at flere pasienter møtes med åpenhet og respekt i helsetjenesten. Det motvirker klasseforskjeller fordi det reduserer behovet for å manøvrere for å få god nok behandling.

Det kan være å gjøre det viktige arbeidet med pasientsikkerheten en bjørnetjeneste å skape inntrykk av at resultatene kommer over natten. Det fjerner lett oppmerksomheten fra det som virkelig virker: Et langsiktig sikkerhetsarbeid hvor det skapes rutiner, institusjoner og kulturer i helsetjenesten som gjør færre feil.