Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende.

Streik er et legitimt virkemiddel i et demokrati. Det kan problematiseres hvem som rammes av at skoleelever lar være å gå på skolen en dag. Streiken rammer jo først og fremst dem selv, noe som ikke gjør det til en tradisjonell streik. Men politiske streiker, som denne må betegnes som, gjennomføres først og fremst for å gi en tydelig beskjed.

Enkelte mener at streiken skal gi gyldig fravær. Det ligger imidlertid i streikens natur at den også innebærer en kostnad for den streikende. Det er en forklaring på at den har gjennomslag og oppleves som viktig. En ugyldig fraværsdag må være en rimelig pris å betale for et ektefølt engasjement.

Klimapolitikk er som annen politikk. Det kan være enighet om målet, men uenighet om både virkemidler og tempo. Skoleelevene som streiker nå, gir en tydelig beskjed om at de forventer tydeligere tiltak og et høyere tempo i endringene. De gir et signal om at kommende velgere vil kreve tyngre vektlegging av klimasaken enn de ansvarlige politikerne gir saken i dag.

Samtidig er det galt, som blant andre signaturene bak forrige ukes høyprofilerte støtteopprop for streiken antyder, at norske politikere tilhører gruppen som ignorerer, fornekter og lar være å svare på klimautfordringen. Senest denne uken sendte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) inn forslag til klimaavtale mellom Norge og EU. Den innebærer at ESA og EFTA-domstolen vil kontrollere at Norge følger opp lovede utslippskutt innen transport, landbruk og andre deler av ikke-kvotepliktig sektor. Norge må kutte minst 40 prosent innen 2030, og dette klimamålet blir reelt forpliktende.

Det er fullt mulig å støtte streiken, fordi den gir en tydelig beskjed fra innbyggere som ennå ikke kan stemme ved valg, uten å være enig i alle påstandene om tilstanden i klimapolitikken. Det er liten tvil om at det internasjonale samarbeidet går for sakte fremover, og at det var skadelig at USA hoppet av, de gode fremskrittene i EU til tross.

Forhåpentlig vil de som streiker velge å engasjere seg i politiske partier eller i organisasjoner. Slik kan de veksle engasjementet inn i innflytelse. Ikke alle vil gjøre det, men klimapolitikken må utvikles ved hjelp av problemerkjennelse og diskusjon om tiltak og løsninger.