Faller fondet, må det spares
Norge kan i lengden ikke basere seg på at hver femte krone på statsbudsjettet er en oljekrone.
Norge er hva man kaller et søkkrikt land. Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, hadde fredag formiddag en markedsverdi på 13.718 milliarder kroner. Det er mer enn 2,5 millioner kroner pr. innbygger.
Tilsynelatende er det ingen grenser for hva som kan kjøpes for alle disse milliardene. Mange vil da også ha mer til helsestell, skole, strømstøtte og alt det andre som bærer velferdsstaten.
Men i veien for den glade pengebruk står handlingsregelen. Den legger grenser for hva skiftende regjeringer kan tillate seg å bruke av oljepenger. Brukes for mye penger, blir det mindre til senere generasjoner, samtidig som et overdrevent uttak skaper prispress og forstyrrelser i samfunnsøkonomien.
Regjeringen bryter for tiden ikke handlingsregelen. Selv ikke strømstøtten og de ekstraordinære 15 milliardene til Ukraina gjør at staten bruker mer enn den forventede realavkastningen på tre prosent av fondet.
Men denne treprosentregelen gir ingen trygghet for statens finanser over tid. I nasjonalbudsjettet for 2023 står det rett ut at oljepengebruken i normale tider bør ligge godt under tre prosent.
Mandag mottok finansminister Trygve Slagsvold Vedum den årlige innstillingen fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden. Utvalget gjenopptar sine tanker fra i fjor om å utrede en helt ny og mer robust type handlingsregel.
Norge har enorme inntekter fra olje og gass. Men disse direkte petroleumsinntektene vil ikke være de viktigste for statsfinansene i det lange løp. Mye viktigere blir avkastningen for oljefondet i verdens finansmarkeder, og her ble året 2022 en alvorlig vekker.
Fondet hadde en negativ avkastning på 14,1 prosent. Det utgjorde et verdifall på 1637 milliarder kroner, det største noensinne regnet i kroner og nesten tilsvarende et helt norsk statsbudsjett.
Holdenutvalget ber politikerne ta inn over seg et viktig tall: Omtrent 20 prosent av utgiftene på statsbudsjettet – hver femte krone – dekkes nå av Oljefondet. Det er alt annet enn sikkert at det kan fortsette på den måten. Store globale børsfall, kombinert med avtagende oljeinntekter, gjør Norge sårbart.
Utvalget vil ha en grundig faglig utredning av handlingsregelen snarest mulig. Mest aktuelt vil det være å lage en regel som ikke knytter seg til markedsverdien av fondet, men i stedet til fondets løpende inntektsstrøm i form av obligasjonsrenter og aksjeutbytte fra selskapene.
Det er ikke en snarvei til høyere galluptall for noe politisk parti. Men det er et tungtveiende råd som regjeringen bør si ja til.
