Aftenposten mener: For optimistisk om biodrivstoff
Norske utslippskutt kan ikke føre til økte utslipp andre steder.
Samarbeidspartiene ble enige om statsbudsjett, og Paris-avtalen synes bedre i det endelige budsjettet enn i det første. Klimagassutslippene skal reduseres de neste årene, noe Venstre og KrF må innkassere som en seier. Regjeringen må på sin side erkjenne at Paris-avtalen vul påvirke statsbudsjettene sterkere enn den la opp til.
Sender ny milliardregning til bileierne
Reduksjon av klimagassutslippene i transportsektoren må komme som følge av både teknologiutvikling, endrede kjøremønster og nye typer drivstoff. Biodrivstoff er et av områdene det er knyttet størst optimisme til. Drivstoffet, som inneholder biomasse med ulikt opphav, gir lavere utslipp fra kjøretøyene enn fossilt drivstoff gjør. Regjeringen foreslo å øke andelen biodrivstoff til 7,5 prosent neste år. I budsjettforliket er de fire partiene blitt enige om en langt raskere økning i andelen biodrivstoff. Samarbeidspartiene legger opp til et innblandingskrav på hele 20 prosent i 2020.
Tiltaket er besnærende. Mer klimavennlig drivstoff gjør at vi kjører like mye og på samme måte som før, i prinsippet. I Norge er det politiske flertallet opptatt av at klimatiltakene skal være så smertefrie som mulig. Biodrivstoff passer fint inn, med unntak av en forventet prisøkning på drivstoffet. Innblandringskravet Regjeringen nå legger opp til kan være et effektivt tiltak for å kutte utslipp i transportsektoren raskt. Likevel heier ikke alle.
Biodrivstoff-krangel: – Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken
Veien til en bærekraftig biodrivstoffproduksjon i 2020 er ikke åpenbar. I dag vet vi at biodrivstoff kan være svært klimavennlig - og svært klimaødeleggende. Det er avgjørende hvor biomassen i drivstoffet kommer fra. Kommer det fra palmeolje, er det ødeleggende. Kommer det fra bærekraftig biomasse, som skogråstoff eller avfall, bidrar det til å redusere utslipp. Kommer det fra jordbruksprodukter som raps og mais, er ikke effekten åpenbar. Hvis denne typen jordbruksproduksjon fortrenger for eksempel regnskog, er det negativt for de totale utslippene.
Norsk biodiesel har hatt til dels store innslag av ikke-bærekraftige ingredienser. En satsing på biodrivstoff krever dermed et kjempeløft innen produksjon, merking og sporbarhet. Noe av skepsisen mot å øke innblandingskravet så raskt som samarbeidspartiene nå legger opp til, bunner i en uro for om det er mulig å gjøre dette bærekraftig. Vi i Norge kan nærme oss våre klimamål, men prisen kan bli at utslippene øker andre steder.
Det er flott å sette seg ambisiøse mål, og biodrivstoff gir muligheter for både næringsutvikling og utslippskutt. Men målene helliger ikke alle midler, og målene må kalibreres mot virkeligheten underveis.
