Aftenposten mener: Forvaltningens lovbrudd har alvorlige følger

Retten til å kikke myndighetene i kortene er sentral i et demokratisk tillitssamfunn.

For to uker siden ble en pensjonert orlogskaptein dømt til fire år og åtte måneders fengsel for grov korrupsjon, grovt underslag og ulovlig eksport av militært materiell. Dommen er anket.

Bakgrunnen for rettssaken var Dagbladets avsløringer om at Forsvaret har solgt utrangerte marinefartøy til paramilitære i Vest-Afrika. Syv av fartøyene havnet hos en nigeriansk krigsherre som blant annet sto bak kapring av en norsk oljerigg og kidnapping av nordmenn utenfor nigeriansk kyst i 2006.

Saken startet gjennom ordinær leting etter noe som kunne ha nyhetens interesse i offentlige journaler. Det Skup-vinnende prosjektet ble hele tiden ble møtt med betydelig motstand fra forvaltningen. I sin Skup-rapport beskriver journalist Kristoffer Egeberg «offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeiding og hemmelighold i saken».

Tross Dagbladets formidable innsats for å avdekke de kritikkverdige forholdene, har beklagelig nok også en viss dose flaks medvirket til at offentligheten, Stortinget, Økokrim og Riksrevisjonen har fått kjennskap til disse. Forsvarsdepartementet mente dokumentet som først satte journalisten på sporet av saken, var unntatt fra innsynsretten. En rekke andre relevante dokumenter var også fraværende i arkivene til departementet og underliggende etater.

Ingen vet hvor mange andre potensielle avsløringer av dette kaliberet offentligheten går glipp av som følge av at offentlighetsloven og arkivloven ikke følges. Men Riksrevisjonens ferske rapport om praktiseringen av disse i syv departementer gir en indikasjon på at det kan være snakk om mange.

Loven er et verdifullt verktøy ikke bare for journalister og forskere, men sikrer også vanlige borgeres mulighet til å kikke myndighetene i kortene. Denne retten er sentral for å vedlikeholde et demokratisk tillitssamfunn.

Riksrevisjonen viser imidlertid at forvaltningen altfor ofte forhindrer lovlig tilgang på informasjon. Mer enn hvert tredje dokument som unntas, mangler rettslig grunnlag, viser rapporten. Som Stortingets eget kontrollorgan er Riksrevisjonen i en unik posisjon til å gjennomføre slike undersøkelser, og skal ha ros for valg av kontrolltema.

Manglende arkivering og journalføring, i tillegg til en utbredt undergraving av hovedregelen om innsyn etter offentlighetsloven, er alvorlig. Forvaltningens oppgave ikke er å beskytte sin øverste ledelse når allmennheten ber om innsyn, men å bidra til et åpent og opplyst samfunn, også når det innebærer at alvorlige lovbrudd blir eksponert.

• Les også Harald Stanghelle: Byråkrater som serielovbrytere
• Aftenposten har tidligere skrevet flere saker fra rapporten. Her er en av dem: Signerte kontrakter for én milliard kroner i Politidirektoratet var usynlige for offentligheten