Demonstrasjon

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Forholdet mellom Tyrkia og Sverige er på frysepunktet etter at Riksdagen mot Regjeringens vilje og med minst mulig margin, vedtok en resolusjon der massedrapet på armenere under første verdenskrig betegnes som et folkemord.

Tyrkias Stockholm-ambassadør er hjemkalt, og statsminister Recep Erdogan har avlyst et møte med sin svenske kollega Fredrik Reinfeldt senere i mars. Tyrkiske myndigheter har også rettet skarpe reaksjoner mot Washington etter at utenrikskomiteen i Representantenes hus fattet et tilsvarende vedtak for noen dager siden.

Det er ingen tvil om at opp mot halvannen million armenere ble drept i 1915 etter at mange av dem hadde alliert seg med Tsar-Russland mot makthaverne i Det osmanske riket. Staten Tyrkia, som ble etablert etter Det osmanske rikets sammenbrudd, har innbitt kjempet mot at massedrapene blir betegnet som folkemord, som uvilkårlig likestiller drapene med Nazi-Tysklands utryddelse av jødene og andre minoriteter.

Armenernes skjebne har fått for lite oppmerksomhet og må undersøkes til bunns. Dette er imidlertid historikernes oppgave.

Vi mener det ikke kan være opp til nasjonalforsamlinger i andre land å politisere historien på den måten riksdagsflertallet har gjort i denne saken. Dette presset kan også medføre at den begynnende forsoningsprosessen mellom Armenia og Tyrkia lider tilbakeslag, slik vi nå ser tendenser til. Vi frykter derfor at Riksdagens demonstrasjon skader mer enn den gavner.