Leder

Aftenposten mener: En gledelig debatt om ære og skam

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Hadia Tajik (t.v.) møtte de unge, muslimske samfunnsdebattantene Nanzy Herz og Sofia Srour på Stortinget i forrige. I misten den libanesiske aktivisten Joumana Haddad.

Det er ikke lenger unormalt med unge, modige muslimer som er villige til å kritisere urett i egne miljøer.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den norskpakistanske firebarnsmoren Azra Gilani har i en mye delt kronikk i Aftenposten tatt til orde for å avvikle begrepene ære og skam. En knapp uke tidligere deltok unge, muslimske jenter på «Skamløs dag på Stortinget», mens eks-muslimer og sekulære muslimer organiserer seg i stadig større grad. I NRKs Debatten stilte muslimer med høyst forskjellige meninger og utgangspunkt for å diskutere niqab i beste sendetid.

Alt dette er med på å synliggjøre det store mangfoldet som finnes i norske, muslimske miljøer. Det er en viktig og gledelig utvikling. Lenge har ordskiftet rundt islam og integrering foregått med et fåtall muslimske stemmer. Abid Raja kunne i lang tid være en selverklært talsperson for det såkalte «norskpakistanske miljøet». I dag faller det på sin egen urimelighet at én person skal kunne målbære holdningene til en så mangfoldig og meningssterk gruppe.

  • Ikke lov å kysse. Ikke lov å være alene. Ikke lov å ha sex før ekteskapet. Så hva gjør man når man forelsker seg? Slik dater unge muslimer

Bedre og mer konkret

Innholdet i debattene blir også bedre og mer konkret av at de det gjelder, deltar. Isra Zariat har satt jomfruhinnesjekker på dagsorden, Rania al-Nahi har fortalt om problemene med å få innvilget religiøs skilsmisse, og Afak Afgun i magasinet Sisterhood har belyst hvordan giftepress i praksis fortoner seg når familier er på brudejakt.

Gjennomgående for mange av debattinnleggene er at de problematiserer kvinners stilling i minoritetsmiljøer. På dette feltet har uredde debattanter som Amal Aden, Kadra Yusuf og Shabana Rehman gått foran. Deres erfaringer er verdt å lytte til når det gjelder konsekvensene av å være samfunnsdebattant.

Fortsatt kan det være belastende å stå frem i offentligheten, og kvinnelige muslimer er spesielt utsatt. At stadig flere melder seg på i debatten, kan imidlertid gjøre belastningen mindre for den enkelte: Det er ikke lenger unormalt med unge, modige muslimer som er villige til å kritisere urett i egne miljøer.

Sterk symbolverdi

Det har også sterk symbolverdi at allianser oppstår på tvers av personlig tro. Frontfigurene for de selverklærte skamløse, arabiske jentene er Nancy Herz, som er ateist, og Sofia Srour, som er troende muslim. Slik synliggjøres at det ikke er nødvendig å ta avstand fra islam som religion for å jobbe mot holdninger og praksiser som fungerer kvinneundertrykkende. At likestillingskampen i muslimske miljøer får fotfeste også innenfor moskédørene, er viktig for at den skal lykkes.

Som så ofte før er det unge som viser vei. 67-årige Gilanis innlegg er en kjærkommen stemme fra en generasjon som har vært stille altfor lenge. Det lover godt for det videre debattklimaet at også eldre generasjoner nå ser viktigheten å debattere hvilke følger skam- og æresbegreper får for unge menneskers livsutfoldelse.

Vi anbefaler også disse innleggene - fra de skamløse jentene - på det varmeste!

Les også

  1. Innlegget fra Nancy Herz som startet debatten: «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå»

  2. Her svarer Sofia Srour på Herz' innlegg: Om det å være vestlig er synonymt med å være fri, så er jeg vestlig – og stolt av det.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Mote
  3. Religion