Leder

Aftenposten mener: Minoritetsjenter hører hjemme i idretten

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Instruktør Sadia Kausar savner flere minoritetsjenter i idretten. Foto: Espedal, Jan Tomas

Idrett er ikke for alle. Likevel bør det undersøkes nærmere hvorfor så mange minoritetsjenter holder seg borte fra den organiserte idretten.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Aftenposten kunne tirsdag melde at tall fra dataundersøkelsen Ung i Oslo 2015 viser 4 av 10 jenter med etnisk norsk bakgrunn er med i organisert idrett, mot kun 2 av 10 jenter med minoritetsbakgrunn.

Rapporten «Idrettsdeltakelse blant ungdom i Oslo- barrierer, frafall og endringer over tid» viser også at litt færre minoritetsgutter er med i idretten i dag enn for 20 år siden, men det er først og fremst minoritetsjentene som faller fra.

  • NYHETSSAK: Dette er jentene idretten ikke klarer å få med

Idrett som integrering

Ikke alle liker sport. I tillegg oppgir en del av de spurte ungdommene at de slutter med idrett for å bruke mer tid på skole. Det er vanskelig å være kritisk til at noen bruker mer tid på skole, men den store forskjellen bør likevel bekymre både idretten og politikerne.

Idretten er nemlig en god integreringsarena. Frivillig organisering og dugnad er en viktig del av norsk kultur og samfunnsliv.

Sport kan man dessuten delta i uansett språk. Det eneste kravet er at man følger reglene. Det finnes knapt tilsvarende lavterskeltilbud hvor ulike mennesker kan møtes på tvers av forskjellighet, bygge nettverk, tillit og samhandling. Det er ikke for ingenting at fotballbanen kalles det nye biblioteket.

Det er problematisk om enkeltgrupper – det være seg minoritetsjenter eller barn fra fattige familier – er systematisk underrepresentert på en slik arena.

Få med foreldrene

Ungdommene mister en mulighet for å opparbeide seg sosial kapital. Breddeidretten er også et godt sted for å inkludere minoritetsforeldre og andre deler av familien.

Her er ansvaret delt. Hvis styrene i de lokale idrettslagene rundt omkring i Oslo er preget av godt voksne, etniske norske nordmenn, speils lokalsamfunnet dårlig. Både idretten og familiene tjener på å involvere minoritetsforeldre i større grad.

Hvorfor er det slik?

Det er også grunn til å se nærmere på om det finnes noe mer grunnleggende forklaringer til skjevheten.

Rapporten stiller for eksempel det relevante spørsmålet om dette er ut utslag av kjønnede familiepraksiser i noen minoritetsfamilier.

Er det for eksempel slik at minoritetsjenters handlingsrom er mindre enn guttenes når de kommer opp i ungdomsårene?

Idretten er mer enn fysisk aktivitet og styrking av folkehelsen.

Oslo og Norge har alt å tjene på at forskjellen i deltagelse mellom majoritetsjenter og minoritetsjenter undersøker nærmere.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Kjønn
  3. Sport
  4. Ungdom

Flere artikler

  1. SPORT
    Publisert:

    Dette er jentene idretten ikke klarer å få med

  2. SPORT
    Publisert:

    Slik skal Håndballforbundet lokke minoritetsbarn til idretten

  3. DEBATT
    Publisert:

    Jeg stiller meg kritisk til en forenklet fremstilling av minoritetsjenter | Uzma Rana

  4. SPREK
    Publisert:

    Ny rapport: Store forskjeller mellom idrettsungdom og annen ungdom

  5. OSLO
    Publisert:

    Lei av negative nyheter? Her er syv positive trekk ved dagens Oslo-ungdom

  6. FOTBALL
    Publisert:

    Det kryr av dem i herrefotballen, men blant damene er Ingrid alene