Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven
Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over. Den store strandryddedagen fikk folk i det ganske land opp og ut for å rydde skrot generelt og plast spesielt fra strendene.
Det var særlig funnet av en syk grånebbhval full av plast utenfor Sotra sist vinter som skapte engasjement. Synet av den såkalte «plasthvalen» var uhyggelig. Den var utsultet fordi magen og tarmene var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak.
Problemet er akutt. Forskere anslår at mer enn 8 millioner tonn plast ender i verdenshavene årlig. Verdens økonomiske forum (WEF) regner med at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, dersom intet effektivt gjøres.
Selv statsminister Erna Solberg deltok i dugnaden forrige lørdag.
– Det er utrolig hvor flink regjeringen er til å rydde, sa Solberg muntert, før hun understreket alvoret i situasjonen. Mens vi ikke er så verst på søppelhenting, må mye mer gjøres for å hindre at mikroplast havner i havet og i naturen, mener statsministeren.
Solberg pekte straks på det viktigste i det store bildet: Den største delen av plastsøppelet i verdenshavene har sin opprinnelse i elver i Asia og Afrika.
– Det aller meste av mikroplasten kommer fra ti elver alene. Dette dreier seg om land som kan lære mye om resirkulering. Vi har fått gjennomslag for en ambisiøs handlingsplan med en nullvisjon om tilføring av plast, det er satt av penger i bistandspolitikken og vi forsøker å få flere fattige land med i ordningen, sa statsministeren.
Solberg plukket plast og fant døren til et pengeskap
Tallene Solberg viste til, kommer fra en oppsiktsvekkende studie som i fjor ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology. Der gikk det frem at rundt 90 prosent av plasten som ender opp i havet, kommer fra ti elver.
Elvene det er snakk om, er Nilen og Niger i Afrika, og Yangtze, Mekong, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Den viktigste årsaken til at elvene fylles med plast, er dårlig avfallshåndtering.
I fjor kunngjorde Regjeringen at Norge bevilger 150 millioner kroner til et bistandsprogram mot marin forsøpling. Det er en god begynnelse.
– Det nye bistandsprogrammet vil først innrettes mot den delen av verden hvor problemet er størst, nemlig i det sørøstlige Asia. Vi vil også se på hvordan programmet kan støtte land og regioner i andre deler av verden hvor problemet er økende, som i Afrika, sa daværende utenriksminister Børge Brende.
Bistandsbudsjettet for 2018 er på rekordhøye 35,1 milliarder kroner. Å bruke en større andel på konkrete tiltak mot marin forsøpling i områdene der søppelet opprinner, vil være fornuftig. Dugnad på norske strender er flott og fortjener applaus, men enda bedre vil det være å hindre plastavfallet i å havne i havet i første omgang.
