Leder

Aftenposten mener: Regjeringen burde ventet med å kutte i selskapsskatten

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Finansminister Siv Jensen la mandag frem statsbudsjettet for 2019.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Finansminister Siv Jensen har lagt frem et statsbudsjett hun selv omtaler som «ansvarlig», i en tid da norsk økonomi går bra. Ideelt sett burde Regjeringen ha skrudd oljekranen helt igjen og holdt pengebruken på samme nivå som i inneværende år. Den planlagte økningen i oljepengebruk på 4,5 milliarder kroner er likevel til å leve med.

Det er også gledelig at veksten i statens samlede utgifter er på vei ned. I 2019 ligger de offentlige utgiftene an til å falle som andel av bruttonasjonalproduktet, for første gang i Erna Solbergs regjeringstid.

Les også

Regjeringen øker bruken av oljepenger. De burde ha kuttet. | Øystein K. Langberg

Budsjettet bærer preg av at Regjeringens handlingsrom er begrenset, og inneholder ingen virkelig store nysatsinger, innsparinger eller omlegginger. De samlede skattekuttene for 2019 beløper seg til 1,1 milliarder kroner, noe som er beskjedent sammenlignet med tidligere år.

De nye skattekuttene består blant annet av en økning av bunnfradraget i formuesskatten. Samtidig økes aksjerabatten. I et land der eiendom er så sterkt favorisert i skattesystemet som i Norge, er dette et fornuftig tiltak. Det står i kontrast til det lite heldige kuttet Regjeringen gjør i kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt.

Regjeringen vil også kutte selskapsskatten fra 23 til 22 prosent og begrunner det med at det er «særlig vekstfremmende». De går dermed lenger enn det tverrpolitiske skatteforliket fra 2016 der seks partier var enige om å kutte satsen til 23 prosent. Regjeringen kunne med fordel ha ventet med dette siste kuttet. Ja, næringslivet har ønsket seg ytterligere reduksjoner, men det har ikke fremstått som et akutt krav, og det har vært lite offentlig debatt om behovet for dette. Dessuten har vi ennå til gode å se de ventede positive virkningene av kuttene som allerede er blitt gjennomført. I tillegg bør Norge være svært varsom med å bidra til å øke farten på den globale trenden med stadig lavere selskapsskatt.

Les også

Aftenpodden: Trine Eilertsen gir deg statsbudsjettet på 15 minutter

For å sikre den fremtidige bærekraften i velferdsstaten må offentlig sektor effektiviseres, og det må kuttes i unødvendige støtteordninger. Selv om Regjeringen ikke har de store beløpene å vise til, skal den ha ros for å sette dette på dagsordenen. Det foreslåtte kuttet i støtten til glutenfritt kosthold vil helt sikkert bli møtt med kritikk, men det er godt begrunnet, og vil spare staten for 410 millioner kroner. Regjeringen gjennomfører også en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Innsparinger fra denne typen tiltak blir likevel små i det store bildet. Det viktigste Regjeringen kan gjøre for å trygge statsfinansene på lengre sikt er å få flere i arbeid. Norge har gått fra å ha den beste arbeidsdeltagelsen i Nord-Europa til å bli en middelhavsfarer. Det siste året har vi sett en bedring, men andelen av befolkningen som er i arbeid er fortsatt altfor lav. Fremover kan vi ikke bare kaste penger på problemet, men vi må vi stille langt strengere krav til at alle tiltak som iverksettes, har en målbar og positiv effekt på sysselsettingen.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Finanspolitikk
  3. Eiendomsskatt
  4. Sysselsetting