Leder

Tragedien ved Turøy

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorer. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
OPT_tb14a437_doc6pi7nbr2ms3hd7nrd0d_doc6pj1xtinws5qyysazy-gI8Cx7kjFg.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Når anonyme, sorte silhuetter av de omkomne i fredagens helikopterulykke etter hvert fylles med ansikter og navn, rykker tragedien nærmere også for alle som ikke er direkte berørt. Tolv menn og en kvinne mistet livet i skjærgården utenfor Sotra, på vei fra Gullfaks B-plattformen til Bergen Flesland. En var en engelsk ansatt i selskapet Halliburton, en annen den erfarne, italienske helikopterpiloten. Resten var nordmenn fra vestlandskommunene Sandnes, Bergen, Strand, Os, Sund og Øygarden. Småbarnsfedre og ektemenn. Noens sønn eller datter. Det er ikke nødvendig å være en del av oljeindustrien for å kunne relatere seg til det. Enhver kan forstå smerten i tapet.

Distansert og kritisk

For nordmenn på Østlandet er plattformene vanligvis langt unna. Den offentlige debatten er ofte preget av et distansert og kritisk blikk på oljebransjen og de som jobber i den. Noen ganger begrunnet med miljø— og klimahensyn, hvilket selvsagt er legitimt, andre ganger med bakgrunn i oljearbeidernes høye lønninger. Fredagens ulykke utenfor Sotra minner oss om hvorfor disse jobbene har vært bedre betalt enn mange andre.

Oljearbeidernes betydning for den norske økonomien fra begynnelsen av det norske oljeeventyret i 1967 og inn i all overskuelig fremtid, kan knapt overdrives. Offshorevirksomheten har imidlertid hele tiden vært forbundet med en betydelig risiko. Nordsjødykkerne er et kapittel for seg, med til sammen 16 dødsulykker og omfattende senskader. Ulykken ved boligplattformen Alexander Kielland i 1980 er fortsatt et nasjonalt traume, med 123 omkomne. 45 har dødd i fallulykker. Og med fredagens styrt utenfor Sotra har helikopterulykker mellom plattformene og fastlandet krevd 69 liv. Tallene er alvorlige. Men det er for tidlig å slå fast at sikkerheten rundt helikoptertransporten og driften av oljeplattformene er kritikkverdig.

Tallene er alvorlige. Men det er for tidlig å slå fast at sikkerheten rundt helikoptertransporten og driften av oljeplattformene er kritikkverdig.

623.000 passasjerer i året

I snart 50 år har helikoptertransport mellom oljeplattformene og fastlandet vært en høyst dagligdags affære. Selskapet som eide ulykkeshelikopteret, CHC, har alene 200 piloter i Norge. Ifølge Avinor ble det totalt gjennomført mer enn 50.000 flyvninger mellom fastlandet og offshoreinstallasjonene i fjor, med til sammen 623.000 passasjerer. Ulykker som den som skjedde fredag tilhører med andre ord sjeldenhetene. Men når noe galt først skjer med en plattform eller et helikopter, kan det få store konsekvenser.

De pårørende er nå, naturlig nok, mest opptatt av å få svar. Svar på hva som egentlig skjedde – og kanskje hvordan det kan forhindres at noe tilsvarende skjer igjen. Men det kan ta lang tid før etterforskningen munner ut i sikre funn. Så langt er det lite som tyder på noe annet enn at en teknisk feil var årsaken til ulykken. For alle som jobber på plattformene, alle deres familiemedlemmer og venner, er det imidlertid lite betryggende.

Så langt er det lite som tyder på noe annet enn at en teknisk feil var årsaken til ulykken. For alle som jobber på plattformene, alle deres familiemedlemmer og venner, er det imidlertid lite betryggende.

Sikkerhet først

Oljearbeiderne tilbringer mye av livet sitt langt fra land, isolert fra familie og venner. Helikoptertransporten er selve livlinen mellom to verdener. Når mer enn 1700 passasjerer fraktes over sjøen til og fra plattformene hver dag året gjennom, er det helt avgjørende at sikkerheten er så god som den kan være. Ingen skal tvile på at den er det.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ledelse