Leder

Aftenposten mener: Kjønnsnøytral verneplikt må videreutvikles

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Stine Kvam Graftås kort tid før hun skulle i gang med førstegangstjeneste. Nå har hun flere måneder bak seg i Forsvaret. Etter en tøff rekruttskole stortrives hun med sin rolle i Garden. Foto: Anette Karlsen

Jentene trives i Forsvaret. Det er gode nyheter.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge ble det første landet i Europa i moderne tid med verneplikt for jenter med stortingsvedtaket om allmenn verneplikt i 2014.

Denne høsten har vært den første store prøven for vedtaket.

I sommer møtte drøyt 900 kvinner til førstegangstjeneste, de fleste fra 1997-årgangen. Hele 32,7 prosent av 19-åringene var kvinner, og medregnet alle aldersgrupper dreide det seg om 26 prosent kvinner.

Det var langt flere enn Forsvaret hadde sett for seg.

Les også

Etter seks måneder med likestilt verneplikt:- Jentene har gjort det bedre enn guttene

Utfordringer

Det var politisk flertall for forslaget om kjønnsnøytral verneplikt, men det manglet ikke på motforestillinger.

For eksempel var hverken materiell, utstyr, bygninger eller sanitæranlegg tilpasset en situasjon med økt kvinneandel.

Forsvarets organisasjonskultur har også tradisjonelt vært mannspreget, og tidligere har kvinner meldt om både mobbing og manglende karrièremuligheter.

Gode resultater

Fremdeles har Forsvaret utfordringer med å inkludere en høyere andel kvinner. Seks måneder med kjønnsnøytral verneplikt har likevel gitt oppløftende resultater.

Aftenposten skriver i dag at etter et halvt år med likestilt verneplikt har jentene gjort det bedre enn guttene. Selv om mange kvinner hadde et tøft møte med Forsvaret på sensommeren, er frafallet av soldater høsten 2016 prosentvis mindre for kvinner enn menn.

Ikke bare i et likestillingsperspektiv er det bra at kvinnene trives. Det er også bra for Forsvaret.

Et nytt forsvar

Dagens forsvar lener seg tyngre på teknologi som på fysisk styrke og utholdenhet. Mer avanserte våpensystemer og sensorer krever vel så mye presisjon i arbeidet og faglig kompetanse, som evnen til å løpe kilometer etter kilometer med tung sekk.

  • Ti kvinner har fullført Norges tøffeste soldatutdanning: 1400 fikk tilbudet – ti kvinner kom seg gjennom Forsvarets ekstremutdanning

I omstillingsprosessen fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar har Forsvaret først og fremst bruk for de best egnede og mest motiverte rekruttene, uavhengig av kjønn.

Det har de nå mulighet til, og basert på erfaringer fra høsten 2016, har Forsvaret tatt godt imot kvinnene.

Holde på hodene

En mer langsiktig utfordring er å beholde de beste hodene i Forsvaret. Soldatene i førstegangstjenesten er blitt fristet med spennende utfordringer, personlig barrièrebrytning og videre karrièremuligheter.

Samtidig er de mest «actionfylte» oppgavene blitt så avanserte og krever så mye fagkunnskap at det blir mindre plass til vernepliktige. Krav til effektivisering sammen med innsparinger, kan også bety mindre aktivitet for dem som møter Forsvaret for første gang.

Dette er nødvendige endringer for å ta forsvaret av Norge inn i en ny tid, men forsvarsledelsen må ikke miste utviklingen av vernepliktige av synet. Når Forsvaret nå har de best egnede å velge mellom, blir neste skritt å holde på dem.

Les mer om

  1. Verneplikt
  2. Førstegangstjenesten
  3. Kvinner
  4. Forsvaret