Leder

Aftenposten mener: Ja til studiepenger for utenlandske studenter

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

En studieavgift vil gi sektoren mer ressurser til tiltak som målrettet fremmer internasjonalisering og kvalitet, skriver Aftenposten på lederplass. Foto: Stein J. Bjørge

Sektoren bør tiltrekke seg de skarpeste hodene ved å tilby den beste utdannelsen, ikke den billigste.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Regjeringen mener at det bør innføres skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EØS.

Forslaget har til nå ikke hatt flertall i Stortinget, men i helgen skal Senterpartiet diskutere om det ønsker å gå inn for en studieavgift for utenlandske studenter.

Forslaget bør få gjennomslag.

Internasjonale studenter skal søke seg til Norge på grunn av kvaliteten på utdannelsen, ikke fordi den er gratis.

Dyr ordning

I Norge er det tradisjon at utdannelse er gratis for alle. Det har ført til at Norge er et av de siste landene som ikke krever studiepenger av utenlandske studenter. Til sammenligning innførte Danmark ordningen i 2006, Sverige i 2011 og Finland i 2016, ifølge NRK.

Dette har trolig også bidratt til økningen i antallet utenlandske studenter i Norge fra 6000 i 2000 til 23.000 i 2016.

  • NYHETSSAK: De studerer i Norge fordi det er gratis

NRK har regnet på kostnadene ved å tilby gratis utdannelse til denne gruppen. Disse studieplassene koster, hvis en tar utgangspunkt i et gjennomsnittsstudium, 4,3 milliarder kroner i året.

Det utgjør ca. 13 prosent av utgiftene til universiteter og høgskoler.

Frykter reduksjon

Marianne Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon, frykter at ved å innføre studieavgifter for internasjonale studenter, vil Norge oppleve det samme som Sverige. Der falt antallet internasjonale gradsstudenter med 79 prosent etter innføringen.

Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, frykter at studiepenger vil redusere internasjonaliseringen av sektoren.

«Vi må gjøre Norge mer attraktivt, ikke mindre», sier han til nettavisen Khrono.

Den beste utdannelsen

Rice har rett i uttalelsen, men sektoren bør tiltrekke seg de skarpeste hodene ved å tilby den beste utdannelsen, ikke den billigste.

Det betyr at universiteter og høyskoler må fortsette arbeidet for å heve kvaliteten. Et godt sted å starte er å tiltrekke seg og utvikle de beste foreleserne og forskerne.

Det vil koste penger. Tiden for at det automatisk innebærer friske penger, er forbi. Norge, inkludert universitets- og høyskolesektoren, må prioritere hardere i årene som kommer.

En studieavgift vil gi sektoren mer ressurser til tiltak som målrettet fremmer internasjonalisering og kvalitet. Samtidig gir det mulighet til bedre å følge opp de internasjonale hodene som kommer.

Norge skal fremdeles ta imot studenter utenfor EØS gjennom stipendordninger. Disse bør evalueres og eventuelt styrkes.

Universitets- og høyskolesektoren er avhengig av et internasjonalt miljø. Men det er kvaliteten på miljøet, ikke antallet utenlandske studenter, som er det avgjørende.

Mer debatt om studieavgift:

For flere kronikker, kommentarer, kortinnlegg og podkaster – sjekk ut ap.no/meninger.

Få de viktigste meningene først! Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Universitet
  3. Norge