Aftenposten mener: Høyere utdanning trenger et kvalitetsløft

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Fremdeles er det store variasjoner i tidsbruk blant studentene. Den nye kvalitetsmeldingen stiller høyere krav til både studenter og institusjoner.

Underviseren må anerkjennes og løftes frem.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag presenterte Regjeringen hovedtrekkene i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Selve meldingen legges frem 27. januar, men retningen er allerede klar.

Kvalitetsmeldingen er siste del av Regjeringens tretrinnsrakett for sektoren. Den følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren.

Høyere krav

De fleste i sektoren er enig i diagnosen som stilles i meldingen.

Kvaliteten på utdanningen må heves. Det skal stilles høyere krav til både studenter og institusjoner. De beste talentene må få et enda bedre tilbud, samtidig som det skjer et kvalitetsløft i bredden.

Studentene må motiveres til å benytte tilstrekkelig tid på studiene, og det er for dårlig at kun 40 prosent fullfører en bachelorgrad på normert tid.

Utfordringen er å gå fra målsettinger til praksis. Derfor er det fornuftig at stortingsmeldingen beskriver konkrete tiltak for å løfte statusen til den gode underviseren.

Inspirasjon fra forskning

Det er ikke like attraktivt å drive med undervisning som det er å drive med forskning. Det er uheldig.

I dagens virkelighet, og enda mer i fremtiden, spiller sektoren en nøkkelrolle i å omstille og videreutdanne befolkningen. Da blir utdanning vel så viktig som forskning.

I meldingen brukes det inspirasjon fra forskerfeltet i utformingen av tiltak for å heve kvaliteten på utdanningen.

For eksempel foreslås det å utvikle en nasjonal konkurransearena der utdanningsmiljøer kan konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning. Et annet tiltak er å utforme et system med fagfellevurdering av utdanning.

Premierer gode undervisere

Det mest omtalte tiltaket er etableringen av en meritteringsordning. Innen to år skal institusjonene få på plass et system som belønner ansatte som satser på utdanning. Det å være en god underviser skal telle positivt i kampen om opprykk. I en slik ordning, som allerede er i gang ved Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Bergen, kan det også ligge økt lønn og nye titler.

Arbeiderpartiet ønsker at det skal utvikles et nasjonalt system for merittering, blant annet for å gjøre det enklere for ansatte å bytte institusjon. Regjeringen vil la det være opp til hver enkelt institusjon å utforme et system.

Det er avgjørende at insitamentene fra sentralt hold belønner kvalitet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjør likevel klokt i å spille på lag med sektoren. Selvstendige og uavhengige institusjoner har en lang tradisjon i Norge, og de har selv et ansvar for tilbud og tilpasning.

Implementering viktigst

Anbefalinger og tiltak er bare en liten del av kvalitetsløftet. Arbeidet må i hovedsak gjøres hos de ulike institusjonene.

Høyere utdanning er i dag en sektor allerede preget av sammenslåinger og store forandringer. Med denne meldingen stilles det nye høye krav.

Meldingen må likevel ikke havne nederst i arbeidsbunken. Sektoren trenger et kvalitetsløft, og vedtatte endringer må følges opp.