Aftenposten mener: Ikke hev aldersgrensen for røyk og snus

Røyking er ut. Nå kan det også bli forbudt for dem under 20 år.

Det bør fortsatt være lov for myndige personer å påføre seg selv fare for alvorlige helseskader.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Ungdom i Norge røyker minst i hele Europa. Kun 2 prosent av 15-16-åringene røyker daglig, viste nye tall denne uken. Tallene bekrefter nær 20 års utvikling: Røyking er ut.

Fra et folkehelseperspektiv er dette naturligvis gledelig. Kreftforeningen øyner håp om en røykfri generasjon. Årsaken til nedgangen er sammensatt, men det er vanskelig å betvile at restriktiv lovgivning har hatt en normdannende effekt. Stadig nye restriktive tiltak har gjort tobakk dyrere og vanskeligere å konsumere og markedsføre.

I rekken av slike forslag har Senterpartiets programkomité nå gått inn for å heve aldersgrensen for kjøp av tobakk til 20 år, fra dagens 18. Forslaget er problematisk av flere grunner.

Lite fundert snusforslag

For eksempel vil forslaget ramme en relativt stor gruppe snusere. Snus er utvilsomt mindre skadelig enn alkohol, som 18-åringer fortsatt skal kunne få kjøpe. Det er også grunn til å anta at det er en sammenheng mellom nedgang i røyking og økt snusbruk. Å redusere tilgangen på snus fremstår derfor som et lite fundert tiltak om målet er å redusere helseskadelig adferd.

Når så få unge røyker som i Norge, kan det også stilles spørsmål om hvorvidt en hevet aldersgrense i det hele tatt vil ha noen effekt.

Må få bestemme selv

Men det viktigste argumentet mot en heving av aldersgrensen er det liberale prinsippet om at individer må få lov til å bestemme over sin egen helse.

Å nekte myndige 18-åringer et lovlig rusmiddel, vil være i strid med et slikt prinsipp. Grensen for individers frihet til å gjøre som de vil, bør gå der handlingene påfører andre skade. Av den grunn kan hovedgrepene i røykeloven forsvares. Men heving av aldersgrensen, spesielt for snus, kan vanskelig begrunnes i hensyn til andre. Dermed er det vanskelig å forstå forslaget som noe annet enn et formyndersk grep for å forhindre uønsket adferd i folket.

Naturligvis kan man mene at tobakk påfører samfunnet så store kostnader at det bør totalforbys. Slik kan man argumentere om all uønsket adferd og ende med et illiberalt samfunn. Et mer effektivt tiltak for bedret helse på befolkningsnivå ville vært å påby alle én times fysisk aktivitet hver dag.

Mennesker bør få lov til å ruse seg, selv om det samfunnsøkonomiske regnskapet ikke går i pluss. Å beholde aldersgrensen ved myndighetsalder, er logisk. 18-åringer er voksne nok til å stemme, kjempe i krig, kjøre bil, inngå avtaler, eie våpen og sette seg i gjeld.

De bør også få bestemme om de vil bruke nikotin.