Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise
Uskyldige er dømt til fengsel.
Riktignok ikke fordi de er funnet skyldige i noe de ikke har gjort, men fordi det de har gjort, ikke er ulovlig.
Dette er uansett en av de mest spektakulære saker i norsk forvaltningshistorie. Norge kan ikke stille som vilkår for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger at mottageren må søke om tillatelse for å ta med seg ytelsen ut av landet.
Folketrygdlovens bestemmelser på dette området er dermed ugyldige, siden EØS-avtalen gir EUs trygdeforordning forrang.
Selvsagt er det en ironi i at ikke Nav har forstått regelverket. Flere av de uriktige sakene dreier seg om folk som selv ikke har forsått regelverket og er domfelt for eksempel for uaktsomt bedrageri.
Men minst like ille er det at ingen andre instanser har stilt spørsmål ved deres lovforståelse, inkludert den dømmende makt.
Når man i ettertid leser Navs nye juridiske vurdering, fremstår det som rimelig åpenbart at trygdeforordningen som ble innført i 2012 forbyr Norge å stille krav om opphold i Norge.
Også dommene i Trygderetten fra 2017 og fremover er klare. I tilfeller der Nav har fått medhold, er det ikke fordi EØS-reglene ble vurdert annerledes, men fordi reglene ikke har vært vurdert.
Å dømme folk til fengsel er samfunnets aller mest inngripende sanksjon. At skylden for alle disse uriktige dommene må deles mellom forvaltningen, påtalemyndighet, forsvarere og dommere gjør saken mer, ikke mindre alvorlig.
Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet. I denne saken har tilliten vært urettmessig høy, ettersom forvaltningen har forstått jusen galt.
Nav-skandalen er langt på vei også en politisk krise. Regjeringen innførte EØS-regelverket med konsekvenser som tar forvaltningen syv år å oppdage. Det skjer att på til på et såpass politisk brennbart felt som eksport av trygdeytelser, som også har vært tema for en stortingsmelding i mellomtiden.
Det er tankevekkende, ettersom det er egnet til å underbygge oppfatningen av at Norge gjennom EØS-avtalen blir pådyttet regelverk som er umulig å kjenne rekkevidden av.
Forhåpentlig vil statsråd Anniken Hauglies (H) varslede granskning bringe klarhet i hvorvidt konsekvensen for eksport av sykepenger og andre kontantytelser var kjent da forordningen ble del av norsk lov i 2012.
Hvis den ikke var det, har ikke bare forvaltningen, men også politikere sovet i timen. Skandalen er i så fall fullkommen.
