Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager
Da barnehageløftet ble vedtatt i 2003, fordret gjennomføring en kraftig og rask utbygging av barnehager. Få tror at det ville vært mulig uten at både kommuner og private bidro.
For å få sving på sakene tilbød kommunene private barnehageutbyggere fordeler, som for eksempel billig tomteland, investeringstilskudd og momskompensasjon. Muligheten for overskudd og utbytte motiverte også mange private til å gå inn i sektoren.
Den gangen var diskusjonen om hvordan utbyggingstempo og dekning kunne øke langt viktigere enn spådommer om hvordan sektoren ville utvikle seg fremover. Det gjorde at barnehagedekningen økte i rekordfart, noe som har kommet stadig flere norske barn til gode.
Siden den gangen har barnehagesektoren gått gjennom en voldsom forandring. Utad har inntrykket vært at stadig flere har klart å tjene seg uforholdsmessig rike på barnehager, en tjeneste som er finansiert av brukere og statstilskudd.
Fredag presenterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) en gjennomgang av erfaringer med dagens ordninger og et forslag til endringer i barnehageloven. De gode ordningene som ble innført i 2003 har bidratt til målet om full dekning. Men de har også gitt grunnlag for skyhøye gevinster ved videresalg og høye nyetableringsbarrierer. Konserndannelser, kompliserte selskapsstrukturer og en lite hensiktsmessig tilsynsordning har gjort det vanskelig å følge pengene detaljert nok.
Venstresiden har vært flinkere enn høyresiden til å problematisere utviklingen i sektoren. Svaret derfra er imidlertid ikke å forbedre dagens system, slik at det er rom for både kommersielle, ideelle og kommunale barnehager, med mangfoldet det bidrar til. Nei, svaret derfra er å kutte ut private tilbydere med profittmål. Tanken er at alle pengene da vil gå til barna i barnehagen, og ikke i utbytter og overskudd.
Hadde det bare vært så enkelt. Men det er flere grunner til at regjeringens innfallsvinkel, nemlig å forbedre dagens system er en langt bedre vei å gå.
Private og kommersielle barnehager har bevist at de bidrar med verdi, både i form av kapasitet, mangfold og profesjonalisering av sektoren.
Dessuten er det kortsiktig å først invitere private inn, for så å kaste dem ut på grunn av profittmotiv alene. Profitt er ikke i seg selv et problem, tvert imot. Det er en driver som i store deler av næringslivet fører til fornuftig ressursutnyttelse, endringer og utvikling. Samspillet mellom kommersiell og offentlig er bra.
Det er imidlertid selvsagt at det offentlige – som alle andre – skal være opptatt av hvor pengene går og at de brukes etter hensikten. Det bør gjelde penger som går både til offentlige og kommersielle tjenestetilbydere. Derfor ender høringsrunden forhåpentlig i bedre innsyn, mer målrettet tilsyn, rimeligere nivå på ulike typer tilskudd og økt likebehandling av store og små, kommunale og private barnehager.
