Leder

Aftenposten mener: Norske elever bør delta i PISA-undersøkelsene

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Nok en gang skaper skoleundersøkelsen PISA debatt. Norske elever har en tilbakegang i lesing og naturfag, sammenlignet med forrige undersøkelse fra 2015. I matematikk er resultatene på samme nivå.

Da resultatene fra den første PISA-undersøkelsen kom i 2001, var det blant fagfolk og forskere allerede kjent at norske elever lå midt på treet i lesing, matematikk og naturfag. For offentligheten var det et sjokk.

I debatten som fulgte, sto høyresidens karikerte puggeskole mot venstresidens like karikerte koseskole. Innen resultatene fra PISA 2006 nådde offentligheten, hadde tonen snudd. I 2007 uttalte daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) at partiet hans hadde tatt for lett på kunnskap. «Barn må lære å lese», sa han.

I år dukker debatten opp igjen om hvorvidt slike undersøkelser er av verdi for hvordan norsk skolepolitikk bør utformes.

Senterpartiet vil avvikle den norske deltagelsen i PISA-undersøkelsene. Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, sier i Politisk Kvarter at det ville være bedre å bruke tid og ressurser på testing av elevene lokalt ut fra norske forhold og det norske samfunnsoppdraget istedenfor å delta i internasjonale undersøkelser som PISA.

Årets undersøkelse viser at én av fem norske elever ligger på de laveste nivåene i lesing, et såkalt «kritisk nivå», og det er særlig guttene som sliter. De befinner seg på den nedre grensen for hva de trenger av lesekompetanse for videre utdannelse og arbeid. Leser man på et så dårlig nivå, vil man ha problemer med å forstå lengre tekster, og særlig hvis innholdet er ukjent.

Det er et alvorlig problem. Undersøkelsen viser også at skjermbruken øker, samtidig som interessen for lesing stuper. Det burde være interessant informasjon, uansett partifarge. Man bør heller diskutere hvordan den utfordringen bør møtes i skolen istedenfor å rette skytset mot tidsbruken som går med til akkurat denne testingen.

Det er rart å peke ut PISA-testen, som finner sted bare én gang hvert tredje år og bare tester 15-åringer, som tidstyv i testregimet. Det er opplagt av verdi i dagens globale økonomi å finne ut hvordan det står til med norske elevers grunnleggende kunnskapsferdigheter sammenlignet med elever i andre OECD-land.

Senterpartiet har rett når de sier at PISA-resultatene er et for tynt grunnlag til å gjøre endringer i skolen. Men dette argumentet er altfor tynt til å trekke norske elever ut av undersøkelsen.

Les hele saken med abonnement