Aftenposten mener: Et angrep på rettsstaten i USA

USAs justisminister William Barr og president Donald Trump.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Rekken av oppsiktsvekkende nyheter fra USA tar ikke slutt. Med Donald Trump i Det hvite hus er det lett å miste av syne det virkelig alvorlige i strømmen av bare klønete, merkelige eller kritikkverdige utspill.

Det amerikanske justisdepartementet grep denne uken inn i rettssaken mot Roger Stone, tidligere rådgiver for Trump. Stone er funnet skyldig i å ha løyet for Kongressen og forsøkt å påvirke vitner i forbindelse med etterforskningen av russisk innblanding i presidentvalget.

Statsadvokatene la ned påstand om opptil ni års fengsel, men ble senere overkjørt av justisdepartementet, som mente påstanden var for streng. Dette skjedde bare timer etter at Trump selv hadde klaget over statsadvokatene på Twitter, i udiplomatiske ordelag.

Trump har selv benektet at han har lagt press på justisdepartementet. Det samme har justisminister William Barr. Han har også sagt at presidentens Twitter-aktivitet «gjør det umulig å gjøre jobben min». Det er sikkert ektefølt kritikk, selv om utspillet også kan leses som en avledningsmanøver.

For uansett er det uhørt at justisdepartementet griper inn i en pågående strafferettslig prosess, som att på til retter seg mot en nær rådgiver og venn av landets president. Alle de fire aktorene i saken har trukket seg i protest. Hele poenget med maktfordeling er nettopp at den utøvende makt skal respektere den dømmende makts uavhengighet og holde seg unna straffeprosessen. Heldigvis kan dommeren fremdeles velge å se bort fra justisdepartementets anbefaling om lavere straff. Trump har allerede lagt press på henne, gjennom flere Twitter-meldinger i kjent stil.

Det er mye ved amerikansk rettsvesen som kan kritiseres fra et europeisk perspektiv. Den politiserte prosessen for dommerutnevnelser er ett eksempel, den utbredte tradisjonen for benådning etter presidentens eget forgodtbefinnende et annet. Flere presidenter enn Trump har benyttet denne muligheten til å løslate forholdsvis nær bekjente. Foreløpig har Trump avvist å svare på om han vil benåde Stone etter at han har fått sin straff.

Presidentens benådningsmuligheter er problematisk for prinsippet om likhet for loven. Men det gjør ikke den nåværende regjeringens inngripen i en pågående rettsprosess mer forsvarlig. At det er snakk om en venn og nær rådgiver av landets mektigste mann, i en sak som dypest sett dreier seg om hvordan presidenten kom til makten, viser med all tydelighet at rettsstatens prinsipper om maktfordeling er under press fra Trump-administrasjonen.