Leder

Aftenposten mener: Hurra for et folkehelseinstitutt med integritet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Tirsdag bestemte myndighetene seg for å endre strategi i bekjempelse av koronaviruset: Målet er nå å undertrykke og slå ned epidemien, i motsetning til å bremse den for å få en flatest mulig smittekurve.

Litt forvirrende er det muligens at det er målet som endres, mer enn tiltakene. Det er kommet nye, strengere råd om avstand og maksimal gruppestørrelse, som kan sees på som et resultat av strategiendringen.

Denne gang er det ikke tvil om at helseminister Bent Høie (H) og Helsedirektoratet har valgt en annen tilnærming enn den Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler.

Instituttet mener strategivalget bør utsettes i 1–3 uker. Det vil gi tid til å se effekt av de iverksatte smitteverntiltakene, å lære mer av andre land, og få flere vitenskapelige studier, blant annet.

Likevel har helsemyndighetene valgt undertrykk-strategien nå. Kanskje er det behovet for klar og tydelig tale, motivasjon og mobilisering av befolkningen som har vært avgjørende. Det er likevel betryggende at helseministeren også vil bygge opp videre kapasitet i helsetjenesten, i tilfelle undertrykkelsen ikke lykkes fullt ut.

FHIs innvendinger mot strategien er vektige. Innskrenkningene i folks frihet må være svært omfattende, konsekvente og trolig vare svært lenge – kanskje helt til en vaksine er på plass. De negative konsekvensene er altså enorme. Norge blir også sårbart for nye oppblussinger, ettersom befolkningsimmuniteten blir svært lav.

Også bremsestrategien har ulemper, hovedsakelig at denne kan gi en større belastning på helsetjenesten. At helsemyndighetene har valgt som de gjorde, er i og for seg en ærlig sak. Dilemmaene er ikke enkle, og det er også glidende overganger mellom tilnærmingene.

I en slik situasjon kunne man kanskje vente at FHI la sine faglige innvendinger til side for ikke å skape inntrykk av usikkerhet. Heldigvis er det det motsatte som skjer. Det er jo usikkerhet, og det er en nasjonal kompetanseinstitusjons oppgave å formidle også den.

Snarere er det en stor styrke for legitimiteten til politikken at det faglige grunnlaget er transparent, og at FHI er tydelig på hva de har og ikke har anbefalt.

Både på kort og lang sikt er det viktig at fagfolk ivaretar sin uavhengighet og integritet, også når det innebærer problematisering av myndighetenes tilnærming.

I vurderingen av anbefalinger, tiltak og strategier skal fagmyndighetene ikke være lojale mot politikere. De skal være lojale mot sitt fag.

Les hele saken med abonnement