Leder

Aftenposten mener: Økt innvandrerandel er ikke det samme som segregering

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Sylvi Listhaug (Frp) var i København for å kikke på de danske «gettoene» i mars, og møtte i den forbindelse integreringsminister Inger Støjberg.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Frp har bestilt nye tall fra SSB som viser flyttemønstre etter etnisk bakgrunn.

Disse underbygger at mange delbydeler har hatt en klar nedgang i antall nordmenn uten innvandrerbakgrunn som har flyttet ut.

I Søndre Nordstrand bodde det for eksempel 18 prosent færre etniske nordmenn i 2016 enn i 2008, samtidig som befolkningen i bydelen har økt med omtrent ti prosent.

Andelen med innvandrerbakgrunn har økt fra 44,2 til 53,6, ifølge Oslo kommunes tall.

Dette får Frps Sylvi Listhaug til å slå fast at «vi ser en gettoisering av Oslo», og partifelle Jon Engen-Helgheim følger opp med at tallene viser «helt tydelig en enorm segregeringsprosess» i hovedstaden.

Her gjelder det å holde tungen rett i munnen. En segregeringsprosess vil si at ulike befolkningsgrupper bor mer adskilt enn før. Det er ikke tilfelle i Oslo, simpelthen fordi det er blitt så mange flere med innvandrerbakgrunn.

For innvandrere flytter til alle bydeler i Oslo, også dit det er netto oppgang av etniske nordmenn. I bydel Frogner, for eksempel, nesten doblet befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn seg fra 2008 til 2016. Frogners befolkningssammensetning ble dermed litt likere snittet i Oslo i denne perioden.

Selv om innvandrerandelen øker i noen av bydelene der andelen er stor fra før, har SSB tidligere slått fast at Oslo er blitt litt mindre segregert i perioden som Fremskrittspartiets rapport omhandler.

Getto-begrepet har ikke like tydelig definisjon, og det er kanskje derfor det er blitt så populært. Danske myndigheter er de eneste i verden som formelt har definert boområder som gettoer. De knytter det til høy innvandrerandel, lav sysselsetting og høy kriminalitet.

I et samfunnsfaglig perspektiv omtales gettoisering normalt i forbindelse med områder som preges av generelt forfall og stor sosial nød, og der det er farlig å bevege seg for politi så vel som sivile. I tillegg blir områdene gjerne ignorert av storsamfunnet, hvilket gjør at beboerne stiller svakere i kampen om ressursene. Tradisjonelt består også en getto av én minoritetsgruppe.

Det er ikke en dekkende beskrivelse for de mest levekårsutsatte områdene i Oslo. Like fullt er svake norskkunnskaper, høy fattigdom og lav sysselsetting reelle problemer.

Tendensen ikke bare til «hvit flukt», men til at ressurssterke generelt flytter fra slike områder, er bekymringsfull. Løsningen er å finne konkrete virkemidler som kan motvirke fattigdom og bedre integreringen, og det er et kontinuerlig arbeid.

Å kalle områdene gettoer, hjelper ikke.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Befolkningsvekst
  3. Oslo