Leder

Aftenposten mener: Julesang er ikke farlig

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Foreldre på Nylund skole i Stavanger måtte krysse av for ja eller nei på om eleven skulle delta på julegudstjeneste. Samtidig måtte de avgjøre om barnet kunne øve og synge hver enkelt sang som skulle synges under gudstjenesten.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Snart er det jul igjen. Høytiden har mange jærtegn: Julematen, julebrusen og julegodtet dukker opp for tidlig i matbutikkene, nissene og julegardinene tar plass i vinduene i interiørforretningene, og invitasjonene til julebord dukker opp i postkassen. Men i de senere år har jærtegnene fått et nytt tilskudd: Debatten om julegudstjenestene i skolen.

Denne gang er det en skole i Stavanger som åpner juleballet. Foreldre på Nylund skole måtte krysse av for ja eller nei om barnet deres skulle få delta på julegudstjenesten, kunne man lese denne uken. Videre skulle foreldrene krysse av for hvorvidt barnet kunne være med på å øve og synge de enkelte sangene som skulle synges under julegudstjenesten.

Ikke alle sangene var religiøse. Sanger som «Juletrall» og «Den lure nissen» var på repertoaret. Andre sanger hadde kristent innhold, som «Tenn Lys», «Det lyser i stille grender», «Et barn er født i Betlehem», «Adventsnatt», «Pie Jesu» og «Little Drummer Boy».

Les også

De som selger julevarer nå, må ha sett veldig feil på kalenderen | Malene Kjønnøy

I tillegg til julegudstjeneste skulle det være julesamling i skolens aula, og her skulle det også synges julesanger blant elevene som fikk lov av de foresatte å drive med den slags. «Et lys», «På låven sitter nissen», «Juletrall», «Den lure nissen» og «We Wish You a Merry Christmas» sto på menyen.

Nå har skolen valgt å droppe julesangskjemaet. Det ble unødig komplisert, sa skolesjef Jørn Pedersen. Det var en klok beslutning av skolesjefen, men ikke bare fordi det skaper mye heft og plunder for de foresatte å godkjenne hver enkelt julesang for hver enkelt elev. Det var en klok beslutning fordi det fremstår forunderlig panisk å måtte samtykke til sånt.

Dersom deltagelse på noe som har vært vanlig praksis ved norske skoler i lange tider, må forhåndsgodkjennes av de foresatte, sender det et signal om at dette er mer alvorlig enn det er. For de aller fleste er julemarkeringer først og fremst kos.

Les også

Stavanger-skole går bort fra at foreldrene må krysse av for hvilke julesanger elevene kan synge

Julesangene er en viktig del av kulturarven, og antagelig har de svært liten forkynnende effekt.

Til tross for tradisjonen med julemarkeringer og julegudstjenester i den norske skolen blir det stadig færre kristne i Norge. Færre går til gudstjeneste, og færre barn blir døpt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Et samfunn der alle symboler og tradisjoner må behandles med varsomhet, står i fare for å bli identitetsløst. Det er en misforstått tilnærming til et mangfoldig og flerkulturelt samfunn.

Det er derfor uheldig å antyde at juletradisjonene her i landet er så skumle at de må forhåndsgodkjennes av de foresatte. Det skal selvfølgelig være mulig å si nei til deltagelse for dem som ikke ønsker det, men det er noe ganske annet å be om samtykke på forhånd.

Måtte årets debatt om julesanger være over for denne gang.

Les mer om

  1. Leder
  2. Jul
  3. Religion