Aftenposten mener: Viktig dom fra Strasbourg
Foreldre i Sveits kan ikke nekte å sende sine døtre til felles svømmeundervisning. Det fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg denne uken.
Et muslimsk tyrkisk-sveitsisk foreldrepar anket saken inn til Strasbourg etter at de ble bøtelagt for å holde døtrene på syv og ni år borte fra skolens svømmetimer.
Svømmeundervisningen er sammen med gutter, og foreldrene mener at blandede klasser bryter med deres religiøse overbevisning og at bøteleggingen griper inn i religionsfriheten.
Dommen viser til at myndighetene i Basel har strukket seg langt i å imøtegå foreldrenes krav og at bøteleggingen er legitim ettersom målet er å hindre sosial utestenging av elever.
Dommen sender et viktig signal – også til Norge.
- Les hele dommen her (NB: finnes kun på fransk)
Skolens rett
Avgjørelsen i Strasbourg sikrer statene og deres skolemyndigheter et større politisk handlingsrom i avveininger mellom religionsfrihet og innvandringshensyn.
Dommen åpner også for hver enkelt skoles rett til å bestemme hvordan undervisningen skal organiseres. Den gir slik et juridisk grunnlag til å reagere og sanksjonere når foreldre holder tilbake barn fra skolen som et pressmiddel for å påvirke undervisningen.
Ikke forbud
Med jevne mellomrom dukker det opp eksempler på skoler som har valgt å kjønnsdele undervisningen også i Norge.
Begrunnelsen er som regel religiøs, men det har også vært eksempler på at elever har ønsket kjønnsdeling på grunn av kroppspress. Man kan også tenke seg at praktisk utforming av svømmehall, ved at det for eksempel kun er én garderobe, kan være en begrunnelse for å dele opp klassen etter kjønn.
Skolens dilemma i sakene med religiøs begrunnelse, er åpenbart: De har en plikt til å sikre grunnskoleutdanning for alle, uavhengig av kultur, religion eller kjønn. Hvis foreldre holder barn borte fra svømmeundervisning fordi den ikke er kjønnsdelt, er det mulig å argumentere med at det er bedre å etterkomme det kravet slik at så mange som mulig lærer seg å svømme.
Et nasjonalt forbud mot å kjønnsdele svømmeundervisning er ikke veien å gå. Det bør fremdeles være opp til hver enkelt skole hvordan de legger opp undervisningen.
Plikt til å sikre utdanning
Det er likevel gode grunner til å være svært kritisk til at det åpnes for fritak fra svømmeundervisning eller kjønnsdelt undervisning på religiøst grunnlag.
Åpnes det for fritak, strider det mot skolens plikt til å sikre utdanning for alle. Foreldres religiøse krav bør heller ikke instruere skoler i hvordan de best organiserer undervisningen i skjæringspunktene mellom ressurser, verdier og læringsutbytte.
Dommen fra Strasbourg er derfor god og relevant også i Norge. Den styrker skolens rett til å finne lokale løsninger der religiøs overbevisning kommer i konflikt med skolemyndighetenes egne prioriteringer.
