Leder

Aftenposten mener: Nytt fredshåp i Colombia

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Partene har hatt flere intense møter de siste ukene både på Cuba og i Colombia. Her representert ved Ivan Marquez fra FARC Humberto de la Calle fra den colombianske regjeringen og Cubas utenriksminister Bruno Rodriguez. ENRIQUE DE LA OSA / X01991

Partene har klart å bruke nederlaget i folkeavstemningen til å lage en bedre avtale.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

De siste månedene har vært en berg-og-dalbane for det colombianske folket.

Først undertegnet myndighetene en fredsavtale med FARC-geriljaen i september. Avtalen ble feiret og hyllet før et knapt flertall i befolkningen stemte den ned i en folkeavstemning i oktober.

Kort tid etter mottok den colombianske presidenten Juan Manuel Santons Nobels fredspris for arbeidet med fredsprosessen.

Heldigvis har den turbulente høsten ikke stanset arbeidet for å få en slutt på konflikten som har kostet opp mot en kvart million mennesker livet. I helgen kunne regjeringen og FARC-geriljaen igjen melde at de er kommet frem til en fredsavtale.

  • Aftenposten på lederplass om fredsprisen: Dristig, men logisk fredspris til Colombia

Endringer

Partene har tatt til seg deler av kritikken som er kommet etter folkeavstemningen. Blant annet finnes det nå et punkt om kartlegging av FARC-geriljaens penger og eiendom. Disse midlene skal kunne brukes til å utbetale kompensasjon til ofrene.

Et av de mest omstridte punktene fra den forrige avtalen handlet om strafferabatt og amnesti. I den nedstemte avtalen var det en mulighet for de som tilsto alvorlige forbrytelse kunne slippe fengsel.

Den nye avtalen vil ta hensyn til de sterke reaksjonene og sørge for at de som har begått alvorlige forbrytelser, vil få en skjerpet straff.

Det er, ifølge The Guardian, fremdeles tvilsomt om denne skjerpede reaksjonen vil innebære fengsel, men det skal ha blitt gjort flere endringer av punktene rundt rettsforfølgelse.

Nei-siden må overbevises

Det er fremdeles usikkert om den nye avtalen går langt nok til å få støtte fra nei-siden. Tidligere president og nei-general, Álvaro Uribe, har bedt om tid til å sette seg inn i den nye avtalen.

Det er tid han må få. Prosessen rundt den forrige avtalen viser faren ved å eskludere parter som målbærer store deler av befolkningen.

Samtidig er det naturlig at partene er utålmodige. Det er på høy tid at Colombia får på plass en fredsavtale. I et halvt århundre har den blodige konflikten traumatisert en hel befolkning. At partene har valgt å bruke folkeavstemningen konstruktivt, viser med tydelighet at partene ønsker fred.

Langsiktig arbeid

Får Santos med seg nei-siden, er det usikkert om avtalen vil bli gjenstand for ny folkeavstemning. Grunnloven krever det ikke, og ingen av partene rundt forhandlingsbordet har flagget at de ønsker en ny avstemning.

Trolig vil avtalen istedenfor sendes til nasjonalforsamlingen for godkjenning. Der har ja-siden flertall, og avtalen vil forhåpentlig bli vedtatt.

Da begynner det langsiktige arbeidet med å gjennomføre avtalen. For selv om en fredsavtale blir vedtatt, har Colombia en lang vei å gå for å hele de dype sårene etter en generasjon med krig.

Colombia på tre minutter:

Les mer om

  1. Colombia
  2. Folkeavstemning
  3. Konflikt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Fire grunner til at folket i Colombia sa nei til fredsavtalen med FARC-geriljaen

  2. VERDEN

    Nei til fredsavtale i Colombia

  3. VERDEN

    Nobelkomiteens begrunnelse for prisen til Juan Manuel Santos 2016

  4. VERDEN

    Syv endringer som kan sikre folkets støtte til fredsavtale

  5. KRONIKK

    Colombia sa nei til fred. Det må Norge bære sin del av ansvaret for. | Tron Ljødal og Øystein Schjetne

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Endelig avklaring i Colombia