Aftenposten mener: Adressen bør ikke avgjøre godene

Til høsten vil byrådet sponse gratis halvdagsplass på Aktivitetsskolen for ca. 9500 elever i Oslo-skolen. AKS, som er Oslos versjon av skolefritidsordning, skal være en alternativ læringsarena for elevene før og etter skoletid. Ved å gjøre kjernetilbudet gratis, var håpet å øke deltagelsen, særlig for de barna som trenger tilbudet mest, både faglig, sosialt og språklig.

Ikke veldig overraskende har deltagelsen økt i bydelene som har gratistilbud. I 2015 gikk for eksempel hver tredje 1.-klassing på Furuset skole på AKS. Nå deltar nesten alle, skriver Aftenposten fredag.

Gratis kjernetid gis til alle barn i bydelene som er innlemmet i ordningen. I løpet av denne byrådsperioden blir tilbudet utvidet til å gjelde alle bydeler utenom Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, Nordstrand og deler av bydel Østensjø. Det fører til at en familie med lav inntekt på Nordstrand ikke får tilbudet, mens et barn i en familie med millioninntekter på Frogner får tilbud om gratis kjernetid.

Argumentene for «postnummer»-modellen er at den gjør det lettere å nå ut til dem som kan ha nytte av tilbudet. Så får det være at noen som kanskje hadde hatt råd til å betale tilbudet, også får det gratis.

Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) kaller dette den «nye norske barnereformen», og viser til barnehagereformen som eksempel. At den treffer alle barn i en bydel, mener hun er et godt eksempel på den norske modellen med universelle goder som gratis skole og barnetrygd.

Universelle goder har en lang og sterk tradisjon i det norske samfunnet. Et av argumentene for slike ordninger er at de bidrar til oppslutning om skattesystemet. Men dagens ordning med gratis kjernetid i AKS er for det første ikke universell. Hele byen er ikke med i ordningen. Skal man følge argumentet om oppslutning om skattesystemet i dette tilfellet, kan man bare tenke seg hvordan dette ser ut i Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker eller Nordstrand.

For det andre er ikke ordningen treffsikker. I en tid der prioriteringene blir tøffere, vil oppslutningen om skattesystemet også være fundert på en opplevelse av at skattepengene brukes treffsikkert. For gratis kjernetid i AKS gjelder at ikke alle som får tilbudet, trenger det, og ikke alle som trenger det, får tilbudet.

Terskelen for å innføre nye universelle ordninger må være høy, og vanskelige prioriteringer tilsier flere behovsprøvde ordninger. De pengene man sparer på ikke å gi familier med god råd tilbudet, kan for eksempel sluses inn i å gjøre kvaliteten på AKS bedre over hele byen.