Leder

Aftenposten mener: Rasisme er en skam for samfunnet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Fredrik Solvang (t.h.) er blitt en av NRKs største profiler. Her leder han «Debatten» 22. november med Frps parlamentariske leder, Hans Andreas Limi (t.h.), og idrettspresident Tom Tvedt. Foto: Olav Olsen

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Som alle profilerte programledere i NRK får også Fredrik Solvang klager mot seg. Kringkastingsrådet har nylig fått én slik klage noe utenom de vanlige:

«Solvang er adoptert som baby fra Sør-Korea. Ser man generelt på østlige mennesker kan de ofte være veldig repeterende og pågående i sin intensjonelle iver etter å få fram sitt poeng. Kanskje må man søke i genene for å finne svar på Solvangs oppførsel i debattene.»

Dette er ren rasisme, og klagen blir ikke behandlet seriøst av Kringkastingsrådet. Men både brevet til rådet og klagerens angrende uttalelser til Dagbladet i ettertid viser at mannen som har tenkt og formulert rasismen, har et visst refleksjonsnivå. Det er i seg selv tankevekkende.

Setter spor

Også Solvang, som har opplevd litt av hvert, reflekterer over fordommer mot mennesker som er annerledes: «Sånt vet jeg kan sette varige spor.» For vanlige folk kan rasisme selvsagt oppleves enda hardere enn for TV-stjerner.

Det finnes ulike definisjoner av rasisme. Den klassiske knyttes til forestillingen om at mennesker kan deles inn i ulike raser med ulike egenskaper og ulik verdi.

Grensene mellom rasisme på den ene siden og fenomener som innvandringsfrykt, jødehat og muslimhat på den andre, er heller ikke alltid så tydelige.

Les også

Emmy-vinner Deeyah Khan i samtale med Finn Skårderud: «Det er viktig ikke å gjøre dem til monstre»

Vanskelig å måle

Rasisme er dessuten ikke lett å måle, for hvilke spørsmål får folk til å svare ærlig? En kjent internasjonal undersøkelse spurte folk hvem de ikke ville ha som nabo. Graden av rasisme ble avgjort av hvor mange som valgte alternativet «folk av en annen rase». India kom verst ut.

Den brede holdningsundersøkelsen Norsk Monitor tyder på at de generelle holdningene til innvandrere er blitt bedre her i landet. 64 prosent mente i 2017 at innvandrere bidrar positivt til mangfold, mot 35 prosent i 1993. Andelen som mener innvandrere truer norsk kultur, har i samme periode falt fra 40 til 22 prosent.

Les også

Jødehatet lever. Det angår også deg. | Ingeborg Senneset

Mer synlige rasister

Frykt for innvandring er ikke illegitimt i seg selv, men alle kan se at det finnes et betydelig antall med dypt problematiske holdninger. De verste er i dag mer synlige enn de var på 1990-tallet. Hovedårsaken er at sosiale medier som Facebook har senket terskelen for deltagelse i offentlige ordskifter. Til en viss grad smitter tonen herfra også mer tradisjonelle kanaler, som klagestrømmen til Kringkastingsrådet.

Slik rammes mange av rasisme og annen ondskap og dumskap. Mest rammes kjente personer som ser «annerledes» ut: Lan Marie Berg, Hadia Tajik og Fredrik Solvang.

De som hetser, bør føle skyld. For samfunnet er de en skam.

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Kultur
  3. Sosiale medier
  4. NRK
  5. Facebook
  6. Innvandring