Leder

Aftenposten mener: Pakkeforløp kan fungere også utenfor kreftbehandling

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt sin årlige sykehustale på Rikshospitalet.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I går holdt helseminister Bent Høie (H) sin årlige sykehustale.

Denne litt spesielle nyårstradisjonen var det Jonas Gahr Støre som startet da han var helseminister. Høie har videreført tanken om at politiske mål og forventninger til spesialisthelsetjenesten skal kommuniseres på denne måten.

Oppmerksomheten brukte han blant annet til å fortelle at de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus vil bli innført i år.

Dette er for så vidt ingen overraskelse. To og et halvt år er gått siden Erna Solberg kunngjorde at denne modellen skulle benyttes også på andre sykdomsforløp enn kreft. Siden er en rekke slike pakker innen psykisk helse og rus sendt på høring.

Til tross for det lite fengende og ikke selvforklarende navnet er pakkeforløp en betydelig nyvinning i spesialisthelsetjenesten. Reformen innebærer nasjonale, standardiserte pasientforløp der målet er forutsigbarhet, rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.

For kreft ser metodikken ut til å ha vært vellykket, i hvert fall om man måler etter kriteriene som Regjeringen selv har lansert. Selv om reformen langt fra er ferdig evaluert, tyder erfaringene på at pakkeforløpene har bidratt til en mer effektiv behandling og større trygghet. Det bør applauderes.

Å innføre metodikken med nasjonal standardisering også innenfor psykisk helse og rus har vært kontroversielt. Disse lidelsene er kvalitativt annerledes enn kreft, ofte med mer uklare sykdomsbilder. Flere fagfolk har motsatt seg selve tanken om standardisering på dette feltet. De mener en slik tankegang er lite egnet når man skal behandle denne type sykdom.

Men det er likevel ikke slik at standardiserte forløp nødvendigvis vil føre til mindre tilpasset behandling. Først og fremst innebærer pakkeforløpene en sterkere pasientorientering, der den enkelte pasient har rettigheter og får større forutsigbarhet.

Den viktigste forbedringen ligger i at folk får rett til utredning og behandling av høy standard i hele landet. Nøkkelen ligger i samtidig å ivareta rom for variasjon for den enkelte pasients individuelle behov. Naturligvis er både helseministeren og myndigheter for øvrig klar over dette, selv om kritikerne vil mene at de ikke i tilstrekkelig grad har tatt dette innover seg.

Det gjenstår å se hvor godt pakkeforløpene vil fungere på dette området. Men potensielt kan det bidra til bedre og mer effektiv behandling også for pasienter med psykisk uhelse og ruslidelser. Det er det grunn til å hilse velkommen.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Pakkeforløp
  3. Kreft
  4. Psykisk helse