Leder

Aftenposten mener: Forsvarets kampkraft må økes

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Forsvarets kampkraft, her representert ved et pansret ingeniørkompani, må bli bedre. Anette Ask / Forsvaret / e-mail

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

MODERNISERING og slanking har gått side om side under den langvarige omleggingen av Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et moderne innsatsforsvar. Kvantitativ reduksjon har vært betraktet som en forutsetning for kvalitativ forbedring.

En skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon i Europa har endret premissene for disse parallelle prosessene. NATO må igjen rette mer av sin oppmerksomhet mot sine nærområder. Prioriteringene endres etter at operasjonene i Afghanistan i en årrekke har slukt enormt med tid, energi og ressurser.

  • Forsvaret får i år over 49 milliarder kroner. Bare en brøkdel av Forsvarets penger går til dem som rykker ut.

BEMANNING og utholdenhet fremstår som Forsvarets store svakhet nå som søkelyset igjen vendes mot beredskap og reaksjonsevne for å forsvare nasjonal suverenitet og territoriell integritet. Norge har satset sterkt på et høyteknologiforsvar. Men avansert utstyr og materiell gir ingen mening så sant Forsvaret ikke har folk som kan bruke det.

Prisen på avansert forsvarsmateriell stiger dessuten mye raskere enn prisnivået forøvrig i samfunnet. Nytt materiell tar derfor en stadig større andel av forsvarsbudsjettet.

FORSVARET er derfor i en ubalanse som vi risikerer bare blir sterkere i årene som kommer. Vi har ikke det førstelinjeforsvaret som kreves. Forholdet mellom investeringer, struktur og slagkraft må diskuteres på nytt i lys av de nye sikkerhetspolitiske utfordringene.

Da Riksrevisjonen for et par år siden gransket omstillingsprosessen, var konklusjonen at Forsvaret gjennomgående var underbemannet på kompetent fagpersonell. For Marinens del ble bemanningen beskrevet som kritisk lav.

"Mer forsvar for hver krone", er gjennomgangsmelodien hver gang norske forsvarstopper beskriver målsetningene for omstillingen. Det er all grunn til å lure på om dette blir fulgt opp i praksis hvis stridende enheter slankes hardere enn overbygningen med administrative funksjoner, og mindre enn en tredjedel av budsjettet går til de operative avdelingene.

FORSVARET står i dag ved et veiskille. Det kritiske blikket på egen virksomhet må skjerpes og ressursutnyttelsen bedres. En stor McKinsey-rapport

har konkludert med at Forsvarets IT-satsing er er pengesluk preget av inkompetanse og ansvarspulverisering. En opprydding kan gi sparegevinster på opp mot 600 millioner kroner i året, ifølge konsulentselskapet.

Underetaten Forsvarsmateriell, som Aftenposten omtaler i dag, har heller ikke overbevist oss om at opprettelse av nye administrative enheter er veien å gå for å spare penger og bedre ressursutnyttelsen.

DET VIKTIGSTE er imidlertid det som må skje på politisk nivå. Forsvaret trenger økte bevilgninger.

I vår har landsmøtene i begge regjeringspartier krevd en betydelig styrking av Forsvaret. Paradoksalt nok ser dette ikke ut til å bli fulgt opp i langtidsplanen som Regjeringen nå er i ferd med å sluttføre. Bevilgningene vil ifølge lekkasjer i Dagens Næringsliv bli 25 milliarder kroner mindre enn det forsvarssjefen mener er nødvendig for at landet skal ha et nøkternt førstelinjeforsvar.

Det vil være overraskende om en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet, de partiene der frykten for nedbygging av Forsvaret er størst,

går inn for et bevilgningsnivå som ligger så langt under forsvarssjefens anbefaling. Men det verste som kan skje er om vi får et forsvar som det ikke finnes politisk vilje til å finansiere driften av. Det vil føre til det motsatte av økt kampkraft.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Nato
  3. Regjeringen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stortinget slaktet regjeringens nye plan for Forsvaret. Nå kommer kravene om hva en ny må inneholde.

  2. NORGE

    Her står 50 pansrede kjøretøyer som Forsvaret skal skrote - de kostet tre millioner stykket

  3. POLITIKK

    Nå kan det bli slutt på at private får kjøpe militært utstyr

  4. NORGE

    Mindre enn en tredjedel av pengene går til operativt forsvar

  5. POLITIKK

    Forsvarssjefen feller hard dom over operativ evne og beredskap

  6. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.