Leder

Aftenposten mener: Hurra for Norge, og for folkehelsen!

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Østensjø skole fyller 100 år og går først i 17.mai-toget i år.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken kom Folkehelserapporten 2018, der det blant annet går frem at helseforskjellene i Norge øker: De rike og velutdannede lever enda lenger enn andre.

Mens helseforskjellene er blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei, oppsummerer nyhetsbyrået NTB.

Det er verdt å merke seg at det ikke er nytt at delen av befolkningen som har høy utdannelse og god inntekt, har høyere forventet levealder enn dem med lavere utdannelse og inntekt. De siste tiårene er den norske folkehelsen dessuten generelt blitt bedre. Man lever lenger og forskjellene mellom gruppene i samfunnet ble lenge stadig mindre – men nå synes utviklingen å ha snudd. Det viser den ferske analysen av den norske folkehelsen.

– I perioden 2000 til 2009 så vi en utflating og en tendens til minking i forskjellene, men så ser vi en økning i forskjellene igjen etter 2010, som er overraskende og bekymringsfullt. Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdannelse og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til nyhetsbyrået.

Les også

Helseforskjellene øker i Norge – de rike og velutdannede lever enda lenger

Ifølge den nye rapporten lever kvinner og menn med lengst utdannelse i snitt fem–seks år lenger enn dem som har lavest utdannelse. Det hører med til historien at nordmenn allerede er blant de befolkningene som lever aller lengst i verden: nesten 81 år for menn og drøyt 84 år for kvinner. Til sammenligning er forventet levealder i vårt naboland Russland 67 år for menn og 77 år for kvinner.

En annen gledelig utvikling her til lands som det er verdt å merke seg, er at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt betydelig de siste 50 årene, og dødsfallene er for en stor del skjøvet ut til aldersgruppene over 80 år. Dødsfall som følge av trafikkulykker har falt betydelig.

Antall nye tilfeller av diabetes ser ut til å flate ut, og alkoholbruken går ned blant ungdom.

– Myndighetene bør legge til rette slik at det er enkelt for alle å ta vare på helsen. Når det gjelder tobakk, alkohol og trafikksikringstiltak, har folkehelsepolitikken bidratt med det. Nå trenger vi å utvikle politikk som gjør det enklere for folk å spise sunt og være fysisk aktive, sier direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg.

Det har hun rett i, men på selveste 17. mai er det lov å kose seg med is og pølse. Det er mye å feire i et av verdens beste land å bo i.

Les mer om

  1. Leder
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Norge
  4. 17. mai
  5. Camilla Stoltenberg