Leder

Aftenposten mener: Stortingspolitikeres etterlønn er fortsatt for god

  • Dagens lederartikkel

De som sitter på Stortinget, sistnevnte her avbildet med juletre, har relativt høy lønn. Også etter endt periode. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Vårt Land har funnet ut at 14 stortingsrepresentanter som gikk av i fjor høst, fortsatt hever etterlønn. Da regelverket ble behandlet for to år siden, ville de fleste partier gi muligheten til ytterligere ett års etterlønn. Heldigvis snudde Stortinget etter massiv medieoppmerksomhet. I januar må de 14 derfor over på dagpenger, som alle andre.

Stortingsrepresentanter gjør en svært viktig jobb, og fortjener sitt høye lønnsnivå. En viss spesialbehandling knyttet til etterlønn er også forsvarlig, gitt at man kan måtte ofre karriereklatring, nettverk og faglig utvikling ved å vie seg til parlamentarisk arbeid i mange år av gangen.

Men dagens regelverk er fortsatt for raust.

Etterlønnen på over 600.000 kroner i året kan for eksempel heves mens man studerer fulltid, slik blant andre Høyres Erik Skutle gjør. Skutle driver i tillegg et utleieselskap, som han ikke regner som arbeid. Om dette er i tråd med reglene, skal stortingsadministrasjonen nå vurdere. Men studiestøtte femgangeren det vanlige studenter får, fremstår underlig. Etterlønnen er en inntektssikringsordning, ikke en bonus for å ha sittet på Stortinget.

For noen representanter er en avgang fra Stortinget og inn i en usikker fremtid, en tøff opplevelse. Fem av de 14 var over 60 år da de fratrådte, og seniorer på arbeidsmarkedet kan oppleve at det er vanskelig å bli satset på av en ny arbeidsgiver.

Men heller ikke seniorers utfordringer i norsk arbeidsliv er noe argument for at stortingspolitikere skal ha spesielt gode etterlønnsordninger. Også utenfor Stortinget kan 60-åringer miste jobben. Stortingserfaring på CV-en vil i mange tilfeller telle positivt.

Man kan likevel ikke se bort fra at en del representanter har for høye forventninger til hva slags jobber de kan få etter endt stortingsperiode.

Det er også et spørsmål om en raus etterlønn strider mot arbeidslinjen, som de fleste partiene ellers er svært opptatt av. Avgåtte representanter vil neppe innrømme at etterlønnen fungerer passiviserende. Men det er ingen grunn til at ikke stortingsrepresentanter skal være utsatt for den samme mekanismen de tror gjelder alle andre: At store kontantytelser kan gjøre folk mindre aktive jobbsøkere, eller tilbøyelige til å velge bort tilgjengelig arbeid, fordi sikkerhetsnettet er så komfortabelt.

Etterlønnsnivået kunne for eksempel ha blitt gradvis redusert, eller den kunne ha stoppet etter seks måneder. Til sammenligning har statsråder kun tre måneders etterlønn, til tross for at de sitter i en langt mer usikker posisjon, der de kan bli bedt om å fratre på dagen.

Stortingspolitikere kan, som det siste året har demonstrert, gjøre ualminnelig mye dumt uten å miste plassen.

Les mer om

  1. Leder
  2. Stortinget
  3. Demokrati

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Fortsatt får 14 etterlønn fra Stortinget

  2. POLITIKK

    Regjeringspartiene stemte ned forslag om å gjøre noe med egen etterlønnsordning for ett år siden

  3. NORGE

    Høyre-politiker må tilbakebetale nesten en halv million kroner

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Stortingspolitikerne nyter høy tillit. De risikerer å sette den i spill.

  5. DEBATT

    Hva definerer Aftenposten som demokrati?

  6. POLITIKK

    Stortingspolitikere kan spare penger ved å bruke bonuspoeng - mange vet ikke at det er mulig