Aftenposten mener: Venezuela må få et fredelig maktskifte
Skakkjørte Venezuela har nå to presidenter. Sosialisten Nicolás Maduro har ingen legitimitet, ettersom han fusket seg til «valgseieren» i fjor. Sosialdemokraten Juan Guaidó, som nylig nærmest utnevnte seg selv, har heller ikke vunnet noe presidentvalg.
Guaidó er likevel president for nasjonalforsamlingen, den eneste institusjonen i landet som nå har demokratisk legitimitet. Parlamentsvalget i 2015 var fritt.
Maduro anerkjennes som legitim president av enkelte land, herunder autoritære stater som Russland, Iran og Cuba. Guaidó anerkjennes av blant andre Canada, USA og et antall demokratiske land i Latin-Amerika. Også EU vil anerkjenne ham, dersom det ikke hurtig skrives ut nyvalg.
Venezuela er rammet av sanksjoner, fremfor alt fra USA. Slikt betyr noe, særlig nå som regimet har kjørt Venezuelas økonomi i senk. Folk sulter og mangler medisiner. De flykter i hundretusenvis. Myndighetene har ingen virkemidler igjen å bruke. Det øker sjansen for et opprør.
Den internasjonale isolasjonen som følger av at en rekke viktige land ikke anerkjenner Maduro, har også virkning. Slikt kan og bør få kreftene som holder regimet ved makten, til å innse at spillet er over.
Andre land må hjelpe
Andre land må presse på for å forkorte pinen for det venezuelanske folket, som trenger mat, medisiner og demokrati.
Det er likevel viktig at det ikke skjer med militære midler.
Dessuten vil det være en fordel om andre enn USA spiller hovedrollen, gitt at landet flere ganger har grepet illegitimt inn i politiske prosesser i regionen og at Maduro-regimet ser på det som en hovedfiende.
Canada tar nå ansvar ved å være vertskap for et krisemøte i Lima-gruppen, et antall land på det amerikanske kontinentet som vil bringe demokratiet tilbake til Venezuela.
Venezuela har to presidenter. Bare en av dem kan vinne maktkampen.
Militæret spiller nøkkelrolle
Mye skjer samtidig nå. Guaidó sier at Maduro og andre fra regimet kan få amnesti, hvis de går frivillig. En oberst som var forsvarsattaché ved Venezuelas ambassade i Washington, D.C., har hoppet av og erklært støtte til Guaidó. Det samme har landets konsul i Miami.
Uten militæret har Maduro ingen sjanse. Problemet er at de øverste offiserene er så involvert i vanstyret, at de selv frykter konsekvensene av et maktskifte. Flere av dem har fått fremtredende sivile maktposisjoner og har nytt godt av den omfattende korrupsjonen. Men det er mulig at Guaidós tilbud om amnesti kan bidra til at de kaster kortene.
Hvis ikke, kan maktskiftet bli blodig, for det er vanskelig å se at Maduro-klikken kan holde det gående stort lenger.
