Leder

Ennå mulig å unngå en storkonflikt i Ukraina

  • Aftenposten Redaksjon
For EU og USA er det en stor utfordring å tolke de russiske signalene korrekt. Dersom russiske styrker virkelig skulle gå inn i det østlige Ukraina, vil konflikten være løftet opp på et nytt og vesentlig farligere nivå.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

EN UTVIDET KONFLIKT i Ukraina kommer til å bli den alvorligste krisen i Europa siden oppløsningen av Sovjetunionen og slutten på den kalde krigen for mer enn 20 år siden.

Det eksisterer en reell fare for at spenningen på Krim-halvøya kan utvikle seg til en større væpnet konflikt. Ved å ta kontroll over en del av en annen stats territorium, har Russland utfordret de mest grunnleggende normene i verdenssamfunnet.

ET TUNGT ANSVAR ligger på president Vladimir Putin, som har satt i gang en kynisk maktdemonstrasjon for å understreke sin misnøye med at Ukrainas russiskorienterte president Viktor Janukovitsj ble avsatt og erstattet med en regjering som ønsker å åpne landet vestover. Putin kaller maktskiftet et statskupp.

Det pågår en hektisk møtevirksomhet for å hindre at konflikten blir trappet ytterligere opp. NATO holdt krisemøte tirsdag, og det var samtaler mellom EUs utenriksansvarlige, Catherine Ashton, og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Samtidig kom USAs utenriksminister John Kerry til Kiev med løfter til de ukrainske lederne om økonomisk støtte.

DET INTENSE DIPLOMATIET forteller at mye står på spill. Samtidig er det tydelig at det finnes få enkle svar. For NATO-landene vil det uansett være nærmest utelukket å svare på Russlands provoserende handlinger med militær makt. Forskjellige typer straffetiltak blir vurdert, ikke minst økonomiske sanksjoner. Russland har en råvarebasert økonomi som er avhengig av adgang til viktige eksportmarkeder og til det internasjonale banksystemet. Det siste er viktig for den russiske makteliten, der mange har plassert store verdier i utlandet. Dagens Russland er langt tettere knyttet til den globale økonomien enn Sovjetunionen var i sin tid.

En annen type reaksjon er å innføre begrensninger som hindrer sentrale maktpersoner i å bevege seg fritt i utlandet. Slike restriksjoner kan kombineres med at vestlige land avlyser eller utsetter planlagte møter med Russland.

PRESIDENT PUTIN sa på en pressekonferanse tirsdag at han inntil videre ikke planlegger nye militære fremstøt, men at Russland forbeholder seg retten til å gripe inn "som en siste mulighet". Ikke overraskende understreket han at militære tiltak er innenfor folkerettens bestemmelser dersom formålet er å beskytte den russisktalende sivilbefolkningen.

Putins uttalelser er helt i tråd med den nasjonalismen som hans styre dyrker – og som er en vesentlig del av forklaringen på hans popularitet blant mange russere.

For EU og USA er det en stor utfordring å tolke de russiske signalene korrekt. Dersom russiske styrker virkelig skulle gå inn i det østlige Ukraina, vil konflikten være løftet opp på et nytt og vesentlig farligere nivå.

DET ER NØDVENDIG, også for norske myndigheter, å ha øynene åpne for at en opptrapping kan skje, men det er farlig å ta en tilspissing for gitt. Det er ingen naturlov som tilsier at denne konflikten nødvendigvis må spre seg som ringer i vannet.

For øyeblikket er trolig den aller største trusselen at noen i Ukraina eller andre steder foretar seg noe overilt, som igjen fremkaller en kraftig reaksjon. Derfor haster det med å få en diplomatisk løsning på plass. Det er ennå tid, men den er ikke ubegrenset.

Les mer om

  1. Ledelse