Aftenposten mener: Ja til avkriminalisering av narkotika

Det såkalte rusreformutvalget leverte før jul sin utredning til helseminister Bent Høie (H). Utvalget har som utgangspunkt at rusavhengighet er et fenomen som bør møtes av helsevesenet heller enn justissektoren.

Dette er det også bred politisk enighet om. Langt mer brennbart er spørsmålet om i hvilken grad politikken bør endres også overfor andre brukere. Svaret, ifølge flertallets syn, er en aldri så liten ruspolitisk revolusjon.

Besittelse til eget bruk bør ikke lenger være straffbart, foreslår utvalget, fordi kriminalisering har flere negative effekter enn alternativet. Inspirert av reformen som ble innført i Portugal i 2001, skal brukere som blir tatt, i stedet få oppmøteplikt på veiledningstime i det kommunale oppfølgingsapparatet. Å utebli derfra, skal likevel ikke få reaksjoner.

Tilsynelatende kan det virke rart at hensynet til tunge misbrukere skal gjøre det straffritt for eksempel for ungdom å bruke cannabis. Men det finnes en logisk forbindelse. Straff er samfunnets sterkeste instrument for å fordømme en handling. All den tid et sentralt mål med rusreformen er å redusere stigma knyttet til rusbruk, vil det være vanskelig å komme unna avkriminalisering.

Det er heller ikke snakk om en legalisering, selv om kritikere frykter at det i praksis vil oppfattes slik. Ettersom narkotika fortsatt vil være umulig å kjøpe legalt, politiet har hjemmel til å beslaglegge og plikten til rådgivningssamtale innføres, fremstår bekymringen overdreven.

Utvalget er befriende ærlig om at de fulle konsekvensene av endringene vil være vanskelige å forutse. At nemnder har fungert godt i Portugal, betyr ikke at det samme vil skje i Norge. Enkeltpunkter kan dessuten problematiseres, slik som de forholdsvis rause mengdene for straffri oppbevaring. Et annet paradoks er at å nyte alkohol på offentlig sted fortsatt skal kunne gi bøter, i motsetning til cannabis. Videre vil de foreslåtte endringene neppe gjøre stort med den svarte økonomien og all kriminaliteten som følger i kjølvannet av omsetning og import av narkotika.

Likevel angir utvalget en fornuftig vei videre i norsk ruspolitikk. Avkriminalisering er neppe noe trylleslag som over natten løser problemer som mange overdosedødsfall og for dårlig kapasitet i behandlingstilbudet. Det er også sannsynlig at narkotikabruken kan øke.

Men sammenlignet med dagens politikk er det likevel en klar forbedring. Skadereduksjon, heller enn en urealistisk og ufornuftig nullvisjon for narkotikabruk, er i ferd med for alvor å bli styrende for ruspolitikken.