Leder

Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Ytringsfriheten må være stor, blant annet fordi den er et nødvendig grunnlag for demokratiet som styreform. Erkjennelsen er sterk også i norsk rettspleie.

Derfor brukes straffelovens paragraf 185, den såkalte hatparagrafen, heldigvis sjelden. Det skal en del til før dommerne er villige til å dømme, og det gis mer å gå på dersom ytringen faller i en politisk diskusjon.

Denne uken bekreftet Høyesterett likevel en dom som markerer at det finnes grenser. En 71 år gammel bergenskvinne skrev dette om debattant Sumaya Jirde Ali i gruppen «Vi som liker Sylvi Listhaug» på Facebook: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»

Stort mer hat kan man ikke finne plass til på så få ord. Ytringen har klar referanse til Alis hudfarge og rammes derfor av paragraf 185, som forbyr hatefulle ytringer mot noens hudfarge, etnisitet, livssyn, seksuelle legning eller funksjonsevne.

I dommen anføres også at bruken av ordet kakerlakk gir assosiasjoner til skadedyr, men det legges mildt til at det «ikke [er] grunn til å bygge på at det her antydes at Ali bør utryddes eller lignende».

Man kan trygt si at ytringen den 71 år gamle kvinnen ble dømt for, riktignok med lavere straff enn den som ble målt ut av lagmannsretten, ikke skiller seg grunnleggende fra mange andre ytringer i sosiale medier og såkalte nye medier.

Selv om det dessverre knapt finnes belegg for å si at dommer virker forebyggende på feltet, kan man håpe at denne ikke går upåaktet hen. For eksempel virker det som om mange fortsatt ikke forstår at ytringer i sosiale medier og kommentarfelter er å regne som offentlige og dermed kan rammes av straffeloven.

Høyesteretts dom er interessant også på et annet punkt. Den bemerker at hatytringer også begrenser andres ytringsfrihet, i dette tilfellet Sumaya Jirde Alis. Ali trakk seg fra offentligheten i en periode fordi hun opplevde mye hets.

Dommen trekker ikke resonnementet videre, men dette er et kjernepunkt. Hatytringer skremmer mange, særlig kvinner og minoriteter, men også folk med moderate synspunkter, fra å delta i offentlig debatt.

Poenget med ytringsfrihet er jo at flest mulig stemmer skal brytes mot hverandre. Hvis mange vegrer seg for å bruke ytringsfriheten, er det også mindre grunn til å hegne om den.

Les hele saken med abonnement