Aftenposten mener: Læringen etter IKT-skandalene går for tregt
Statlige IKT-skandaler koster skattebetalerne milliarder av kroner. Læringen etter feilskjærene skjer ikke raskt nok.
Det er for lengst blitt en vane å lese om store, statlige IKT-prosjekter som bærer galt av sted. Kostnadene synes å øke i takt med at prosjektene beveger seg stadig lenger bort fra det opprinnelige behovet de skulle løse. «Grindgut»-prosjektet, som skulle gi rimeligere og mer effektiv bompengeinnkreving, føyer seg pent inn i rekken etter prosjektene i NAV, Forsvaret, Nødnett og Politiet.
Bompengeprosjekt i grøfta - kan koste bilistene flere hundre millioner kroner
IMB skulle utvikle prosjektet, men møter nå en misfornøyd oppdragsgiver, Statens vegvesen, i retten. I verste fall vil saken påføre skattebetalere, med eller uten bil, en regning på flere hundre millioner kroner. Uten at bompengeinnkrevingen er blitt bedre.
Dette er ikke holdbart. I tillegg til kostnadene, som skattebetalerne altså uansett betaler på et eller annet vis, undergraver historiene tilliten til forvaltningen. Den tilliten er fundert på troen på at våre felles midler brukes så nøkternt og fornuftig som mulig, og at menneskene som styrer pengebruken har den nødvendige kunnskapen til å sikre det.
Bildet er ikke helsvart, på ingen måte. Og de fleste prosjektene hører vi aldri om, rett og slett fordi de går ganske greit. Gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, blir læringen og kunnskapen systematisert i langt større grad enn for bare noen år siden. Silotenkningen blir utfordret, og deling av erfaringer blir oppmuntret. Prosjektveiviseren skal sikre struktur i prosjektene, og alle IKT-prosjekter med ramme over 750 millioner kroner skal kvalitetssikres ekstra grundig. Det er grunn til å tro at det bidrar til bedre innkjøp og prosjektstyring. Difi er opptatt av å kombinere utvikling av forvaltningen med digitalisering, noe som er helt nødvendig.
Spørsmålet er om arbeidet med læringen går raskt nok. Det relativt ferske bompengeprosjektet tyder ikke på det. Vi kjente til svært mange IKT-skandaler i offentlig sektor før prosjektet ble igangsatt i 2012. Likevel skjer velkjente feil nok en gang. De fleste statlige IKT-prosjektene har en ramme som er under 750 millioner kroner, men også de trenger stram kvalitetssikring.
Digitalisering og IKT-prosjekter er avgjørende for utviklingen av alle deler av offentlig sektor. Det skal også være lov å prøve og feile i offentlig sektor, som på alle andre områder der utviklingen går raskt. Men feilene har ingen verdi hvis de ikke fører til læring som øker kvaliteten i neste runde. De statlige oppdragsgiverne har en jobb å gjøre med å overbevise om at den jobben gjøres systematisk nok.
