Leder

Aftenposten mener: Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Aftenposten har gjennom flere artikler satt søkelyset på arbeidsforholdene til tekstilarbeidere i lavkostland. Espedal, Jan Tomas

Forholdene for tekstilarbeidere i lavkostland er under enhver kritikk.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Løsningen er ikke boikott av enkeltselskaper, med unntak av spesielt grove tilfeller. Svaret er utøvelse av et betydelig press for bedre lønns- og arbeidsvilkår for dem som lager klærne våre.

Globaliseringens pris

Aftenposten har de siste ukene undersøkt ulike sider av tekstilbransjen. Samtidig har sesong 2 av den prisvinnende TV-serien "Sweatshop" vist de mørke sidene ved tekstilbransjen i Kambodsja.

Historiene fra lavkostlandene viser både globaliseringens forside og bakside.

Viktige jobber

Millioner er løftet ut av fattigdom. Det siste tiåret har den årlige økonomiske veksten i Bangladesh og Kambodsja vært på rundt 6 prosent. Det har særlig gitt unge, lavutdannede kvinner et løft. En jobb på en av de store tekstilfabrikkene ligger helt i toppsjiktet av muligheter for denne gruppen. Arbeiderne hadde trolig hatt det verre om de ikke hadde hatt disse jobbene.

  • Dilemma: Bør vi kjøpe klær som er sydd til lønninger på 4 kroner timen?
  • Produksjon og eksport av klær er den viktigste faktor til økonomisk vekst og utvikling i Bangladesh og Kambodsja. Les mer om utviklingen i denne saken: Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdommen

Flyttingen av klesproduksjon til lavkostland er også en viktig årsak til at prisene på klær i Norge er mer enn halvert de siste 20 årene.

Boikott?

På samme tid er det umulig ikke å la seg berøre av historiene som vises frem gjennom Aftenpostens journalistikk og TV-serien "Sweatshop". Lønns- og arbeidsvilkårene til mange av arbeiderne er under enhver kritikk.

Boikott er ikke veien å gå. Det blir lett et slag i luften for å døyve egen samvittighet og gjør lite eller ingenting for å bedre forholdene for tekstilarbeiderne. Det frarøver også landene sårt tiltrengte inntekter.

  • Se sesong 2 av Sweatshop – Jaken på en levelønn:

Forbrukermakt

Det betyr ikke at forbrukere ikke har makt. Sammen med politikere, internasjonal fagbevegelse og vestlige klesselskaper har forbrukere et ansvar for virkelig å presse på for å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene. Lønnen må bli høyere, arbeidskontrakter tryggere og arbeidsmiljøet sikrere.

Telenor er et eksempel på et selskap som gjør en ekstra innsats for ansatte i Asia. De tilbyr fødselspermisjon, som ikke er vanlig. Vestlige kjeder kan også sette krav til standarder når de inngår leveringsavtaler med fabrikker i lavkostland. Det er forbrukerne som avgjør om høy etisk standard skal være et konkurransefortrinn.

Viktig søkelys

Noe bra har skjedd de siste årene. En del fabrikker i Bangladesh er blitt sikrere, og minstelønnen er oppjustert.

Det er likevel langt igjen før arbeidssituasjonen for tekstilarbeiderne er på et tilfredsstillende nivå. Søkelyset på tekstilbransjen viser hvor viktig det er både å stille krav og utøve forbrukermakt.

Interessert i flere ledere fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Les også

Aftenposten mener: Forsvarets kampkraft må økes

Les også

Aftenposten mener: Målene for landbruket må vektlegges tyngre

Les også

Aftenposten mener: Ingen Oslo-pakke uten E18-utbedring

___Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Twitter og Facebook

Les mer om

  1. Klesbransjen
  2. Kambodsja
  3. Bangladesh

Klesbransjen

  1. ØKONOMI

    BBC: Syriske flyktningbarn lager klær for vestlige kleskjeder

  2. ØKONOMI

    Stortinget ber Regjeringen utrede ny etikklov

  3. ØKONOMI

    Etisk handel er mer enn bare lønn

  4. ØKONOMI

    Norske gründere starter etisk klesmerke

  5. ØKONOMI

    - Hvis disse produktene klør eller gir allergi er vi nok mer villige til å tenke etisk

  6. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.